lørdag 26. mai 2018

Siste ytterpunkt i boks!

Turen videre mot Vardø gikk uten problem, og vi fortsatte like gjerne videre ut til Kibergneset, som er fastlands-Norges østligste punkt. Her satte vi camp midt i noen ruiner fra 2. verdenskrig og fyrte opp grillen til et festmåltid.

Vi har nådd det fjerde og siste ytterpunktet i landet og har med det tatt oss helt fra Lindesnes, til Vestkapp, Nordkapp og Østkapp - for egen maskin!!!! *)

Dagen etter trasket vi tilbake til Vardø og har nå hatt fire hele dager å slå i hjel her, før Hurtigruta vil ta oss hjemover. I Vardø ble vi invitert på kaffe av kommandant Odd Inge Haravik i verdens nordligste festning, Vardøhus; en solid markering av slutten på turen! Vi tok også en tur innom Heksemonumentet, minnesmerket fra den grufulle heksejakta som pågikk i Finnmark gjennom store deler av 1600-tallet. En tur ut til Hornøya for å snorkle med lomvier ble det også tid til, før vi knallet til med en helaften på selveste Nordpol kro, Nord-Norges eldste kro!

Oh yes, vi er i mål!!!!
Gófølelse på gang, hoi for et land!

Lokalavisa Østhavet skrev en artikkel om oss når vi var i Vardø, den kan du lese her.

Oppdatert statistikk over turen finner du her.

Kibergneset er intet unntak fra de andre ytterpunktene vi har besøkt på turen, det blåser som rakker'n! Denne ruinen får duge for i natt..

Grillen er i gang og Obelix venter på at pølsene skal bli klare

Utsikt mot Vardø

Morningen etter snoker vi rundt i bunkersene fra 2. verdenskrig. Her er den øverste stillingen, med Vardø i bakgrunnen.

En av kanonstillingene

Fastlands-Norges østligste punkt!

Team NPL med enda en milepæl i boks!

Vi trasker de siste kilometrene ut til Vardø...

...og må på nytt gjennom en undersjøisk tunnel

Vel fremme ved det aller siste målet for turen, Vardø!

Vaktsoldatene Roset og Normann tar oss i mot ved Vardøhus, kommandanten selv var dessverre bortreist

Vi fyrer av en salutt for å feire..

Vardøhus er en såkalt «stjernefestning» og har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1400-tallet

Steilneset minnested, Heksemonumentet, forteller om den grusomme historien rundt heksejakta, som fant sted i Finnmark gjennom 1600-tallet

Det gir en klump i halsen å lese seg gjennom den éne etter den andre sjebnesvangre domfellelsen

Dette eksempelet sier sitt..
Hele 91 mennesker ble dømt til døden, de fleste ble brent..

Monumentet «The Damned, the Prossessed and the Beloved», med sin evige flamme opp av stolen

På vei ut til Hornøya...

...hvor vi finner en av Norges største sjøfuglkolonier

I bakgrunnen ser vi en av flere gapahuker i området, satt opp for fuglekikking

Det er en kul og ny opplevelse å snorkle med lomviene...

...de er som flyvende pingviner; amatører i lufta, men eksperter under vann

Nysgjerrige er dem også

Skarvene utgjør også et stort antall på Hornøya

Og på naboøya Reinøya trives havørna godt, verdens fjerde største ørn

Vardø sett fra Reinøya

Etter kollapsen i fiskeindustrien på midten av 80-tallet, er befolkningen i Vardø halvvert og mang en bygning står dessverre å forfaller

Men det er økende optimisme i byen og flere investerer i egen sjark i dag og byggeprosjektene er nok så mange

Vardø er full av stilig gatekunst


Midnattssola speiler seg i det flate Barentshavet, det er stille før stormen..

*) vi har tatt oss mellom alle ytterpunktene i landet for egen maskin og med oppakning, kun med unntak av elvekrysningen ved Kunes

søndag 20. mai 2018

Et fascinerende landskap

Persfjord og de omkringliggende områdene har noe av det mest fascinerende landskapet vi har vært innom. Skarpe og skråstilte fjellformasjoner strekker seg i ett langs kystlinjen, kun adskilt av noen idylliske strender inn i mellom.

Her kan en tydelig se landhevingen som har pågått helt siden siste istid. Gamle strandlinjer ligger på rekke og rad, helt fra dagens havnivå til langt oppover fjellsidene. Enkelte "strender" ligger hele 80 til 100 meter over havet og gir et godt bilde på hvor mye landmassene har hevet seg de siste 10.000 årene. Faktisk foregår prosessen enda, men med bare med 1 til 2 mm i året.

Videre mot Vardø fulgte vi kystveien og ble bedt inn på den idylliske hytta til Terje og Else Jakobsen på kaffe og kaker. De lesset oss ned med både grill og grillmat, så vi kan feire litt ekstra når vi når landets østligste punkt, Kibergneset. Terje tok oss dessuten med ut til Hamningberg et par dager senere, også kjent som «Verdens ende» og vi fikk servert mye historie og fakta fra området. Vi takker for et kjempehyggelig møte, stor gjestfrihet og all annen hjelp!

En av sandbuktene langs Persfjorden, med fjellet Hestman i bakgrunnen

Dagens strand var havets bunn under siste istid

Vi ser over mot Kroknes

Noen fjellformasjoner, «Verdens ende» ligger i bakgrunnen

Flere av hyttene i området ligger godt kamuflert i landskapet

Terje og Else har en kreativ velkomstkomité ved hytta si

Et nedlagt gårdsbruk ved Bardvikvatnet

En flokk med silender, vår vanligste fiskeand, kommer inn for landing

Hamningberg er et fraflyttet fiskevær, men et populært turistmål på sommerstid

Har nok sett sine bedre dager det her..

Hamningberg er også kjent som «Verdens ende»

Også her ute ligger det ruiner etter tyske stillinger fra 2. verdenskrig

Kirkegården i Hamningberg, med Syltefjorden i bakgrunnen

Havørna sitter parat langs hele kysten og utgjør en enorm bestand

Landskapet er goldt her ute

Bukta ved Seglkollen er en av de mange plassene hvor sporene etter landhevingen er godt synlige

Dette flyfotoet er en tidsmaskin og viser hvordan landmassene har steget de siste 10.000 årene

lørdag 19. mai 2018

Varangerhalvøya i sørpe

Været har holdt seg stabilt og varmt, men dette har ikke bare vært positivt for vår del. Snøen har smeltet unna og vi har sett på at bekker og elver har blitt til overalt. I hvert eneste søkke har snøen vært helt gjennomtrukket av smeltevann, som en klissvåt svamp. Ofte mer enn en stavlengde ned, helt på bristepunktet til å gi etter og renne av sted..

Men det har heldigvis vært 1 til 2 minusgrader om nettene, noe som har gitt oss akkurat nok hold i topplaget. Når klokka har bikket 8-9 på kvisten, varmet sola allerede såpass at det skapte problemer..

Ruten over Varangerhalvøya har tatt oss over Skipskjølen, via Komagelva og Langryggen til Persfjord. Et utrolig pent landskap med sprekker og vidde i alle retninger, helt ut til havet. Komagdalen måtte vi forsere til fots, men når vi igjen fikk snø under beina kunne vi faktisk gå på ski nesten helt ut til kysten. Den siste natta og påfølgende dag holdt vi på i 18 timer for å komme oss helt frem, men det var vel verdt strevet for å unngå å stå fast i snøsmelting og vårflom. Dagen etter fikk vi melding av Frode om at snøen hadde kollapset helt og at det nå var umulig å kjøre scooter. Vi nådde kysten i grevens tid!

De fleste holder seg vel unna fjellet på denne tida, men for en opplevelse at vi har fått med oss det her..

Det er 18. mai og vi har holdt det gående hele natta. Sola viser seg med en «22° halo».

Varmen gjør det vanskeligere å komme seg frem og ofte må vi gå lange omveier..

Men så lenge vi kan holde oss på toppunktene går det greit

I det vi går inn i Varangerhalvøya nasjonalpark er scootersporene fra dagen før oversvømte..

Etter nattas 12 timers gange setter vi camp ved Kjøltindan

Og 17. mai er ikke helt over ennå...

Anders nyter utsikten før det blir noen timer på øyet

Når kvelden nærmer seg, pakker vi sammen og stikker videre...

...men det tar ikke lange tida før vi er inne i Komagdalen, nok en snøfattig hinder som må forseres (turens siste!)


Siden vi har slanket ned på utstyret, får vi nå med oss alt i én vending, selv om vi må av med skiene

Komagelva er til vår store overraskelse enkel å vade over, det virker som om den værste snøsmeltingen allerede er ferdig


Oppe på det aller-aller siste fjellpartiet mot Persfjorden og Vardø!

Sørover ser vi over Varangerfjorden til Sør-Varanger 

Vel fremme i Persfjord etter 18 timer på farta. Vi er heldige med valg av snøflekker og kommer oss langt med skia på beina..

"Natt" #444 og vi krasjer ved Persfjorden...rimelig slitne i kroppene