onsdag 28. juni 2017

Verdens vakreste sted

Vi har nå passert grensen til verdens desidert vakreste sted, Sunnmøre! All ære til Sogn og Fjordane, men Sunnmøre er bedre...


Gresset er grønnere, vannet er renere, luften er friskere, damene er mer øskin og solnedgangene er bare så fantastisk mye finere på denne siden av grensen. For de som assosierer Sunnmøre med gjerrige folk, så kan dere bare takke oss generøse sunnmøringer for at vi i det hele tatt godtar at dette fantastiske stedet er en del av Norge og ikke en egen stat som ser ned på dere andre...

Nå går ferden videre til den vakreste bygda på Sunnmøre, Hellesylt. Hellesyltdagane og World base race, here we come!

Jan Arne er frelst (og inhabil:)


Ingenting slår det å få av seg våtdrakta etter en dag i kajakken (særlig når man er på Sunnmøre av en eller annen grunn)


Den generøse Sunnmøringen gir dere andre nordmenn en fantastisk solnedgang


Morgentur med Obelix


Til og med jordbærene smaker bedre på Sunnmøre

Kjøttkaker og åpne dører

På gåturen mot Stadt møtte vi på noen hyggelige folk og slo av en to minutters prat i blåsten. Et par dager seinere ankom vi Leikanger og Solvei kjente oss igjen og inviterte oss på kjøttkaker on the go! Vi møter gjestfrie folk over alt! Senere samme dag gikk vi videre til kajakkene og Gunn, som hadde passet på utstyret vårt, er slett ingen unntak. Vi fikk campe i hagen deres og hun lot like gjerne døra stå åpen for oss så vi kunne dusje når det måtte passe:) Vi er klare for mere padling og vårt neste mål er Hellesylt!

På vei fra Vestkapp mot Leikanger

Utsikt fra nattas camp, fjellet Kjerringa på Vestkapp kan sees i det fjerne (bakerst)

Kjøttkakene til Solvei (bakerst i bildet) smakte bra! Venninnen Møyfrid ble også med på middag. God stemning i solveggen.

Campen i Leikanger




Frokost i badestampen til Gunn og mannen Anders

mandag 26. juni 2017

Full storm på Vestkapp!

Etter 30 km til fots over fjellet i klissblaut myr ankom vi Vestkapp klokka 3 om morgenen. Vi har beseiret det vestligste punktet på fastlands-Norge og ytterpunkt #2 er nådd på turen! Like etter ankomst blåste det opp til full storm med over 30 m/s i kastene, sidelengs regnvær i svarte natta. Etter tre mislykkede forsøk på å sette opp teltet, søkte vi ly i inngangspartiet på det nedlagte turistsenteret og fikk i oss litt mat. Kiss våte og rimelig kalde. Som de innbruddstjuvene vi er klarte vi å åpne en låst bod og søkte ly der for natta. Sjelden har et betonggulv vært bedre å ligge på og ølen ble poppet for å feire det hele:) Morgenen etter rant det på med turister som lurte veldig på hva vi dreiv med. Været lettet og utsikten herfra er drøy!

Første kvelden tar vi høydemetrene opp på fjellet fra Selje. Wilson pisker eselet fremover.

Utsikt vestover mot Vestkapp

Det er mange skjær og grunner i dette farvannet og dønningene viser tydelig hvor de er


Obelix synes det var på tide å bruke kløven litt mer

På øya Selja utenfor Selje...

...ligger Selja kloster

Vi tar med oss en topp på veien utover...

...tipper vi er på riktig fjell nå

Det blåser kraftig på toppen og vi må ned på huk for å ikke blås bort

Vi passerer Dragseidet, hvor det er satt opp en bautastein for å minnes vikingenes spor


Olavskrossen i Dragseidet

Vi følger veien den siste biten til Vestkapp

Stormen har stilnet og vi har våknet etter nattas innbrudd

Vestkapp, check!

Det gamle skiltet mangler riktig nok deler av koordinatene

Rart å tenke på at ruta fra Lindesnes til Vestkapp har tatt oss 116 dager. Med bil hadde dette vært unnagjort på drøye 13 timer.

Dårlig med varme vafler og kaffe på turistsenteret

Reiseleder Wilson er fornøyd for en gangs skyld

Klippene må sjekkes ut


De siste 100 åra har 100 skip forlist og 100 liv gått tapt utenfor Stadt. Ikke rart det er planlagt en skipstunnel her.

Best å ikke miste fotfestet her...

Utsikt nordover

fredag 23. juni 2017

Moderne vikinger

Det var stille sjø og mystisk stemning på havet når vi padlet i tjukk tåke gjennom natta og ankom Seljesanden klokka seks om morgenen. Vi har omsider kommet oss til sør-sida av Stadtlandet og satt camp i kommunesenteret Selje. Men godværet varer ikke lenge på disse kanter og Stadthavet truer med stadig større dønninger fra sør-vest. Dersom vi hadde kommet hit et par dager før, ville vi kanskje gått for plan A og padlet rundt Stadt, men etter en del telefoner og sjekking av vær- og bølgevarsler, har vi bestemt oss for plan B, vi har jo tross alt med oss en liten hund ombord også. For å unngå det beryktede Stadthavet, kommanderte Olav Tryggvason sine vikinger til å dra skipene over Dragseidet for mer enn tusen år siden og i samme slengen kristnet han like gjerne fire fylker. I tradisjon tro gjør vi det samme, men som moderne vikinger får vi hjelp av en svært så hyggelig fyr med navn Jan Vidar, som stiller med bil og henger;) Kajakkene ble dermed fraktet over til Leikanger på nord-siden av Stadtlandet, og vi vil ta beina fatt fra Selje til Leikanger, via Vestkapp.

Seljesanden ligger som en beskyttet "lagune" fra havet utenfor

Campen ble satt i parken like ved

Sankthansfeiring lørdags kveld og brannstasjonen er ikke langt unna


Den lokale puben har ikke noe imot firbeinte og Obelix digger å være med

God stemning sammen med Anita og Ronny

Naustene i Selje er fredet

Campen ble satt ved paviljongen i parken

torsdag 22. juni 2017

Vemmelsvik kystfort

35 km i mye strøm og sjø bragte oss nesten til Måløy. Vi fant plutselig ut at dette var årets lengste dag og satte camp på et nes ved noen hytter. Vi kom i snakk med noen hyggelige folk, som lesset oss ned med lammelår, pølser og varm grill i det de måtte dra. Makan til flaks! Og solnedgangen den tok kaka litt seinere på kvelden.

Vi fant raskt ut at ruinene fra Vemmelsvik kystfort lå strødd rundt i sjøkanten og brukte morgenen etter på å utforske disse. Fortet stod ferdig i 1942 og ble bygget av tyskerne som en konsekvens av at fortet på Måløyna ble ødelagt av de alierte under Måløyraidet i 1941. Fortet hadde som hovedmål å sperre inngangen til Nordfjord, samt bekjempe mål i Vågsfjorden. 95 mann var stasjonert her, i tillegg til en del russiske krigsfanger. Fortet hadde flere brakker, i tillegg til sjukestove, egen kinosal og eget kasino(!) som offiserene fikk installert i offisersmessa. 


Overraskelser som dette løfter stemninga på tur

Når kvelden kommer lukter det fin solnedgang



Vi flytter oss til den andre sida av neset...

...for borte ved teltet er utsikten best

Grønski i solnedgang

En tråler er på vei inn fra havet

Fornøyd gutt




Vemmelsvik kystfort blir sakte men sikkert skjult av naturen

En av de gamle kanonfundamentene

En av kanonene ligger fremdeles igjen

Restene av det ene hjulet

En av kanonstillingene på fortet, slik den så ut i 1942 (foto: Kystartilleriet, hjulet er det samme som på bildet over)



En av inngangene til ammunisjonslageret i fjellet bakenfor