onsdag 28. mars 2018

Fare på fære

Videre over til Altevatn ville det bare vært å “gønna over fjellet” fra Salangsdalen...men med skredfare 4 i både Troms og Finnmark, gjorde vi en annen vri. Det raser over alt i regionen. Plussdgradene tynger nysnøen, som ligger tjukk på en blankpolert betong av is og snø. Det snør for fjerde dagen på rad og det blir ihvertfall ikke bedre enn det her. Flere har allerede blitt tatt av skred i Troms til nå i år og tragisk nok har ett menneskeliv også gått tapt.

Omveien la vi derfor via Setermoen, langs selveste europavei nummer E&6: Ute i skauen ligger det en méter med kort sagt: møkkasnø! Ski og staver bare raser igjennom og det kjennes som tilnærmet umulig å ta seg frem med alt stæsjet på slep.. Redningen ble å kjøre E6 sin brøytekant i omtrent 20 kilometer, med Jan Arne som brøytebil foran og Anders & bikkja som vogntog bak. Kladding og faenskap i den møkkete grøftekanten.. Men når kompisen snur for å hente pulken til bikkja opp bakken, ja da er det bare digg å være på tur likevel (bættre mæ læll!)..

Tidligere på morningen, på tur ut mot E6 fra Bones, kom det plutselig en hyggelig mann løpende ut i veien med et stykke hjemmetørka elgkjøtt! Dæven, sånt skjer ikke i byen..

Et par dager seinere ankom vi Setermoen. Og gjett hvem som rakk “pizzaen på hjørnet” fem minutter før stengetid da? MAT!


Et eksempel på hvor lav skredfaren har vært mens vi har tatt oss fra Sulitjelma og hele veien nordover til Narvik

Men nå har nesten hele Nord-Norge blitt utrygt


Noen kilometer langs E6 får vi tåle, skredfaren er høyst reell!

tirsdag 27. mars 2018

Spjåing: bindinga ryker!

Mens vi har vært i Narvik i fire døgn, har snøen lavet ned over fjellene. Men góværet ser ut til å forfølge oss og det var ikke en sky i sikte når vi igjen spente på oss skiene utenfor Bjørnfjell stasjon.

Skredfaren har derimot økt betraktelig og det varsles om faregrad 4 for hele regionen (høyeste nivå er 5). Allerede etter noen hundre meter opplevde vi at ganske så store partier med snø kollapset under beina våre, og vi er vel vitende om hvor harde og glatte snølagene lenger ned faktisk er. Faren for å fjernutløse skred i nærheten av bratte partier antar vi å være stor nå. Det gjelder å ha respekt for skredfaren, her er det fjellet som bestemmer...

Samtidig som vi rundet Istind, løsnet en av bindingene på skia til Jan Arne. Bindingen ble delt i to og skruene røska ut av skia. Krise! Med nok gaffatape gikk det likevel greit å ta seg videre gjennom Rauddalen, men vi trengte så absolutt en proff-fix og ingen quick-fix her.

Dagen etter møtte vi tilfeldigvis Åshild og Tore med både unger og bikkjer på fjellet, et lykketreff! Og gjestfriheten nådde nye høyder når vi ble invitert med hjem til denne herlige familien i Elvenes. Vi fikk låne bil og reiste til Setermoen dagen etter, hvor det ordnet seg med nye bindinger og montering on the go. (Litt flaks skal man ha, havariet kunne like gjerne skjedd for noen uker siden, milevis fra folk..)

Anders benyttet like gjerne sjansen til å reparere skistøvlene, som begynner å ramle fra hverandre etter tre måneders bruk (Jan Arne har byttet ut sine). Odd Arne på Fagsøm i Setermoen lappet dem sammen og sendte med reserveglidelåser, alt sammen helt gratis!

Vi takker så mye for et par kjempehyggelige dager hos Åshild og Tore, smakfulle middager og topp stemning. Det sies at jo lenger nordpå man kommer, mer gjestfrie er folk? Vi kan herved bekrefte denne myten.

Fylkesgrensa til Troms er passert og vi er endelig ferdige med landets lengste fylke, Nordlaaaang! Hele fire måneder har vi brukt gjennom Nordland, men etappeskifte og overgang høst/vinter er mye av grunnen til dette. Og FOR en sjukt bra opplevelse, Nordland har jaggø oss levert!


Ikke store greiene, men få kilometer fra Bjørnfjell stasjon finner vi første skred

Enorme insektsutbrudd av målere (sommerfugllarver) tar livet av store områder bjørkeskog i nord. På vei mot Bjørnfjell noen dager før, fantes det ingen levende bjørketrær igjen..

Kveldssola lager strekkoder. Pris: helt gratis!




Vel oppe og vi er på fjellet igjen!

Campen ved Holmvatnet

Luksus å komme seg vekk i fra byen og nyte det enkle liv igjen

Sporene våre ned mot Holmvatnet fra dagen før. Endelig har det kommet litt kjøresnø og det er mye enklere å få med alt utstyret ned enn tidligere.

Jan Arne i siget

Grisetur med været, igjen;-)

Skispor vs ferske jervespor

Nygårsfjellet vindpark plukker opp energi. Nord-Norge gjennomgår en storstilt utbygging av vindkraft. Ikke alle er helt enige i om dette er rette veien å gå. Bak til venstre i bilde kan masta ved Narvik skisenter sees..

Vinden frakter mye fokksnø...

...noe som gjør det tungt å tråkke spor

Jan Arne med Beassetcohkka (1420 moh) i bakkant

Vanskelig å gå lei av utsikt som dette!

Nedstigningen mot Bukkedalen viser seg å være bratt i toppen. Heldigvis finner vi et parti uten skavler, men den høye skredfaren plager oss noe likevel.

Videre inn Rauddalen er neste hindring. Innerst er dalen smal med bratte skredutsatte renner på begge sider; et parti som vi tok oss gjennom sent på kvelden når temperaturen hadde falt betraktelig (to ferske skred hadde gått her i løpet av de siste par døgnene, med nedslag helt ned i dalbunnen).

Bindinga har blitt røsket av skien...

...og skruene biter ikke for fem flate øre




Mens skiene er til reparasjon i Setermoen tar vi med Obelix innom veterinæren for å sjekke vekta. Han virker fornøyd med å holde matchvekta si, noe som tyder på at vi fôrer riktig.

Hjemme hos Åshild og Tore er det virkelig idyllisk. For et lykketreff at vi møtte nettopp dem på fjellet! Tusen takk for oss:-)


torsdag 22. mars 2018

Ofotbanen til Narvik, cruxet er naila

Vi er på plass i Narvik og er nok litt stolte av oss selv, for kun å ha holdt oss på norsk side av grensa fra Sulitjelma og hit..holymoly!

At vi i det hele tatt bega oss ut på dette er mye takket være alle tipsene vi fikk av Torhild Lamo og Carl Nordberg, når vi var i Trofors tidligere. Torhild og Carl jobber ved hhv Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Nordland og Statens Naturoppsyn. De har blant annet gått Nordland på langs tidligere og tok seg tida til å vise oss en del bilder og rutevalg på kartet. Sånt setter vi pris på!

Litt flaks har vi nok også hatt med tanke på det harde føre og med det den minimale skredfaren som har vært. Stegjernene har vist seg å være helt avgjørende for å klare alle fjellovergangene med all oppakningen. Det har vært isete og kaldt, noe som har gitt oss numne hender i flere uker! Men for en hinsides rå landsdel dette er. "Har du orden på utstyret og fjellvettet i behold, anbefaler vi denne delen av Norge på det kaldeste!

Etter den siste fjellovergangen til Bjørnfjell stasjon, rakk vi den historiske Ofotbanen med 20 minutters margin. Vel fremme i Narvik fikk vi nok kapret det siste hotellrommet i byen, denne lørdagen: Det viste seg nemlig å være avslutningshelga for selveste Vinterfestuka, hvor alle kler seg ut som Rallarer og snur byen opp-ned på hue!

Med de tunge pulkene på slep, satt vi av 36 dagsmarsjer på etappen fra Sulitjelma til Narvik. Vi endte med å bruke 31, men tok i tillegg 7 hviledager underveis. Med behov for 38 dagers mat, passet det derfor helt perfekt å hente forsyninger ved Sørfjorden.


Siste biten over mot Katterat, før vi skal gå over Bjørnfjell
3 km før Bjørnfjell stasjon har det tetta seg til og det snør! Vel fremme ved delmålet etter nesten 5 uker med klarvær siden Sulis. Griseflax!



Luftgitaren må frem når vi endelig er ferdig med den vanskeligste delen av turen. Digg!!

Utsikt fra togvinduet: Hålogalandsbrua er snart klar for å åpnes, da blir den Norges nest lengste hengebru (etter Hardangerbrua) med sine 1145 meter mellom tårnene!

På Quality med danseplass til resupplering..

..og helt ok utsikt fra hotellrommet

Lista over campene våre forteller at det blei mange netter- og flyttedager på rad med adresse: Telt. Nordlyset begynner å sette fart.. Camp nummer 200 satte vi på platået i Hellmobotn, hvor Norge er på sitt smaleste! Dusjing driver vi ikke med.. Trykk her for å se hele Camplista.
Håhåhåhå..!

Desserten består av brunostis, med rørte tyttebær og revet fløtemysost. Hør ALLE iskremmakere: Dette er sjukt godt! Takk til kokken!

740 km til Nordkapp, som blir omtrent halvveis på ruta vår til Vardø:)

Restaurant «Linken» på toppen av Quality kan sakene sine: 6 perfekte retter på rekke og rad, med tilhørende vin! Afterskien sin det:-) Terningkast 36: Maxiyatzy!


Ikke hver dag en får spørsmål fra kelner:

-Kokken lurer på: «Er dere sultne eller Veldig sultne» Haha, gjett en gang hva svaret ble..


«Kraftkar» flamberes med sukkerlake! Yummy!!

Dessertvin og kake..no words..

Klare til avreise fra Narvik. Enda godt det har kommet litt snø også i byen.

Ofotbanen er bare helt rå. Åpnet i 1902 på grunn av utvinning av jernmalm på svensk side. Men nok et eksempel på hvordan gruvedrift har påvirket utviklingen av landet vårt.

Banen går helt fra Narvik ved kysten av Norge, til Luleå ved kysten av Sverige. Dette ga næringen fleksibilitet i forhold til utskipning til kontinentet.

Men hvem kom på å etablere en togbane i dette terrenget?

Det ligger flere «Vokterboliger» langs linja

«Gamlebrua» Rombaksbrua kan skimtes midt i bilde. Når den massive Hålogalandsbrua blir tatt i bruk, vil kjøretiden fra Narvik til Bjerkvik bli hele 18 km kortere.

Tilbake hvor vi slapp: vi har én hel sammenhengende strek, med oppakning, fra Lindesnes og hit...YES!