I villreinens land er terrenget stadig varierende og fantastisk. Fra store vidder med lite kupering, til å plutselig vokse opp i store fjell og stup som tilsynelatende ikke kan forseres. Det er alltid moro og utfordrende når terrenget endrer seg slik, noe som krever nøye studering av kart for å finne en rute som kan benyttes når hver av oss har med oss 50-70 kg utstyr (Obelix drar på 20 kg). Vi passerer også for første gang 1200 høydemeter.
 |
| Full fart forover mens vi følger en invalid reinsdyrflokk på rullestol |
 |
| Landskapet blir plutselig mer kupert |
 |
| Obelix lurer på hvordan vi skal komme oss i gjennom dette |
 |
| Da er vi midt inne i det og prøver å finne en rute |
 |
| Obelix har gitt helt opp... |
 |
| Å være lenge på tur gjør noe med forstanden... |
 |
| Vi tråkker videre gjennom terrenget |
 |
| På 1200 meter møtte vi tåka, som gav oss en fantastisk solnedgang |
 |
Hvis en ikke stenger lufteventilene i teltet
når det blåser, ser det slik ut om morran |
 |
| Another day at the office :-) |
 |
| Fantastisk godt å lufte bokseren når vi skal overnatte på hytte |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar