fredag 18. mai 2018

17. mai i midnattsol!

Videre oppover Luftjokdalen trasket vi på bar mark et godt stykke, i vårt søkende etter snø. Etterhvert møtte vi våte myrområder og råtten snø, før vi til slutt var kommet så høyt at snøforholdene ble greie, men langt fra perfekte. Kursen ble satt mot en hytte vi har vært så heldige å få låne av reineieren Frode Utsi. Dette kunne ikke passet oss bedre, siden vi dagen etter skulle feire 17. mai nummer TO på tur!!

Selve 17. mai ble feiret på hytta, i påvente av bedre skiføre mot natten. Vi ble sittende i solveggen å nyte den grasiøse utsikten over vidda. Litt senere på dagen dukket hytteeieren Frode og kona Tove opp på scootere, i følge med noen venner. Til vår store overraskelse hadde de med seg ved, reinsdyrsbiffer og øl til oss! Det ble en skikkelig hyggestund i solveggen! Vi har nok fått de tipsene vi trenger for å nå frem til Vardø nå, for ikke å snakke om ferske scooterspor det første stykket. Vi takker så mye for alt og tror med dette at nordlendinger faktisk vinner vårt landsomfattende gjestfrihet-barometer!

Den påfølgende natta tok vi gledelig i mot midnattssola, som vi har gått å ventet på de siste ukene. Ståpels med midnattssol på 17. mai!!

Videre opp Luftjokdalen er det relativt snøfattig.. 

Skiføret som dette gir ikke akkurat god gli, men feste er det ingen ting å si på!

Etter et par timer er det endelig litt hvitere rundt oss og vi tar en pust (&pes) i bakken

Vi har passert Riggásvárri og finner omsider sammenhengende snø. Fjellet har fått sitt navn etter en gammel same som ikke kunne telle, som hvert år isteden "målte reinflokken sin" nettopp her..

Vi må vade over flere elver, som her ved Rássejohka. Når Anders kaster skiene sine over, havner den ene skia midt i elva og blir tatt av strømmen i en fei!

Jan Arne blir ukas helt; løper langs med elva og kaster seg uti, blir kliss våt på beina, men redder skia i siste sekund! Med én ski i manko skulle vi nok slitt med å forsere Varangerhalvøya i den råtne snøen..

De fleste elver og bekker har nå åpnet seg, nesten til topps på vidda

Ved Čuolbmávži lurer vi en stund på hvor vi skal krysse...

...det ligger minst én meter med slush i bunnen av det sprekkete landskapet, med akkurat nok hold til at det ikke brister og blir til en elv...

...men vi kommer oss gjennom og får øye på hytta på Čuolbmavárri etter tolv timers innsats

Góværet vil ingen ende ta!
På selveste 17. mai får vi besøk av Frode & Tove Utsi med venner, som har kjørt oss i møte på scooter


17. mai-gutten får i seg en hel okse-pikk på fem minutter..nom-nom-nom..

Besøket drar videre...

...noe som gir oss supre (og fastere) spor å følge litt senere på kvelden

Når klokka bikker ni legger vi i vei fra hytta

Må jo pønte sæ på selveste nasjonaldagen

Ved midnatt nekter sola å gå ned, midnattssola er på plass på selveste 17. mai!

Selv Wilson er happy nå

80 kilometer med reingjerde er ikke småtterier

Kan ikke tenke oss et bedre sted å feire nasjonaldagen på enn akkurat her :-)

Klokka har nettopp bikka midnatt: Vi har overlevd en hel vinter i nord, til og med overgangen til 24/7 sol!

Den éne minusgraden vi får servert denne natta, klarer akkurat å holde oss oppe på skaren..flax

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar