tirsdag 15. mai 2018

Laksefjordvidda

I Kunes ventet vi til langt ute på kveldinga før vi startet å gå til fots opp mot snøen. Nok en gang snudde vi døgnet i håp om å forsere Laksefjordvidda tørrskodde.

Vi tok en tur innom Per Sørflaten på veien, en trivelig type som bor i en av landets aller råeste hus! Per lever ut drømmen om det enkle liv og bygde sin egen gamme som han flyttet inn i for 28 år siden, en blanding mellom en samisk gamme og et vikinghus. Han har drevet med hundekjøring i en mannsalder, både på Svalbard og fastlands-Norge. Og selv om han nå har gitt seg med dette, er han best kjent blant folk som Hunde-Per. Ellers har han jobbet som kraftverksmaskinist og vært på sjøen i en årrekke. Per viste seg å være en skikkelig hyggelig fyr og inviterte oss inn i gamma, hvor historiene satt løst og stemninga var lun og god. Han er også kjent gjennom NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Få ro i sjela, sett av en halvtime og nyt dette programmet, virkelig verdt en titt. Vi takker for oss og stikker gjerne innom på besøk igjen!

Turen videre over Laksefjordvidda ble magisk, uten telt lever vi nå virkelig "det enkle liv" vi også. Og selv om snøen har smeltet i rekordfart her i nord, beholder vi skiene på uansett forhold. Lange og lyse netter, utrolig belysning og et yrende dyreliv, dette er det vi kom for å oppleve: eventyri naturen!

Vel fremme i Tana bru hadde vi fått tips om å stikke innom motorsportssenteret Frode Utsi AS, for å få info om rutevalg videre over Varangerhalvøya. Hvor lenge er det mulig å gå på ski når det tiner i hælene på oss? Frode selv var på vidda, men var å nå på telefonen. Meldinga var klar: føret er ennå bra! Vi fikk låne en bil og fikset resuppleringa i en fei, kjørte pulken inn i Luftjokdalen, gølva innpå et par pizzaer og la deretter i vei videre. Ingen tid å miste nå!

Gamma til Hunde-Per er som tatt ut av «Hobbitten»

...og hundegården ligger idyllisk plassert

Vi snur døgnet nok en gang og starter på skia rundt midnatt, når snøen er så fast vi får den. Alt overvannet og møkk råtten snø gjør det tilnærmet umulig å ta seg frem på dagtid.

Scootersporene til Bjørg, Kjetil og Gunnvald er allerede tatt med av denne lille elva. De har nettopp plukket ned stikkene og kjørte forbi her 15 timer tidligere!

Mengden overvann varierer fra vann til vann, 10-60 cm. Det er umulig å ikke bli blaut på beina..

Det er bra med rype i fjellet. Fuglene er aktive på denne tida, rett før årets egg skal legges.

Fra vinter til vår er en spesiell periode på fjellet...

...få folk ferdes her oppe nå

Våren er i anmarsj

Klokka er fire på morgenen og sola steiker!

Jan Arne tanker vann

Nå som teltet er lagt igjen, får fjelldukene gi oss en liten skyggeflekk når vi trenger noen timer på øyet midt på dagen. På Gáresgielas er det fortsatt mye snø, men vi finner...

...en perfekt spott!

Neste natt går vi videre over Laksefjordvidda mot Tana bru...

...og følger dette høyspentstrekket en god del kilometer

Tre timer seinere er lysstripa i nord helt uendret. Sola skraper lenge rett under horisonten nå, kun dager før midnattssola melder seg.

Vi sjekker dybden på overvannet hver gang vi trasker ut på et nytt vann...greit å vite hvor overraska man blir dersom man går igjennom det tynne topplaget..

Jo nærmere Tana bru vi kommer, jo mer smeltevann må vi gå rundt

Vi lister oss så stilt på tå, når vi skal ut å...?

Det blir en del knoting for å passere alle myr-elvene...

...men heldigvis er myrene fremdeles frosne i bunn (selv om dette partiet ble en fuktig opplevelse)

Anders synes ikke det er noe å si på feste ihvertfall, fellene sitter som et skudd!

En snøugle følger med på hva vi gjør

Vi passerer Tana elv, hvor isen gikk fire dager tidligere. Dagen før dette igjen kjørte vistnok en gjeng med scootere oppover store deler av elveisen. Det sies at været i området påvirkes en hel uke etter at isen går hvert år!

Natt #440 tar vi under åpen himmel i Luftjokdalen, rett og slett på en grusvei, siden alt annet er kliss klass i lavlandet..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar