Blåmannsisen

Vi stresser ikke på tur og etter nesten to uker i ro i Sulitjelma (og Bodø), stappa vi den siste sjokoladeplata i pulken og gjorde oss klare for ekspedisjonens helt klart hardeste etappe: Sulitjelma-Narvik, på norsk side! Totalt bunkra vi opp med én måneds energi og hadde til sammen 220 kg stæsj med oss til fjells!

Første klatringa besto av is og stein, rett opp i høyden til Ny-Sulitjelma fjellstue. Vi ble én natt her før vi karret oss opp "resten" av høydemetrene, 900 i alt. Rett på sak, til fjells igjen. Vi tok en riktig call når vi kastet oss rundt og bestilte stegjern med ekspresspost et par dager før: Fremover vil ispiggene komme til å bli brukt oftere enn skiene mange av dagene..

Det tok ikke lange tida før vi fikk øye på Norges tredje største isbre, Blåmannsisen. I hele fire dager tråklet vi gjennom fjellene og over de forfrosne brevannene, mer enn 180° rundt den feite isklumpen. Vi hadde stort sett klarvær, men vinden bikket både storm og orkan (vi snakker stabil orkan) på flere av passene. Dessverre bare å glemme å ta bilder da.. Bikkja bruker dagene på å måke trynet ned i snøen, for å fjerne ispanseret som fester seg i fleisen..

- Dette er helt rått!

Vi er i gang med telt-maratonet og planter camp #186 rett over tusenmeters-kurva

En isklatrers våte drøm

Men Sorjushytta gir oss en mjuk start på teltlivet som venter og vi tar lett en natt her

Nordkalottruta åpnet i 1993 og er et samarbeid mellom turistforeningene i Norge, Sverige og Finland. Den strekker seg 740 km fra Sulitjelma til Kautokeino. Men for vår del er det lite vi kommer til å se av merkingen foreløpig, da vi skal gjøre det vi kan for å holde oss på norsk side av grensa:-)

Obelix duner'n etter alle høydemetrene

Vi forlater Sorjushytta og ser frem til en ukes vandring mot neste hytte, i Rago..

Vel oppe på Blåmannsisvatnet (935 moh) får vi se kanten av Blåmannsisen for første gang

Dette er isens rike

Ned mot Leirvatnet følger vi dette elveleiet...

...som ligger PÅ den norsk-svenske grensa. Vi passerer riksrøys nummer 240Aa, som er stablet opp midt i leia.

Campen ved Leirvatnet settes PÅ grensa, uten så mye som én meter avvik mot søta bror

Vi bestemmer oss for å trosse tipsene vi har fått og klatrer over Leirvassfjellet til Messingmalmvatnan

Føret er hardt og brutalt

High five for nok en fjellovergang, vi har allerede mistet tellinga

Jan Arne skuer utover en av brearmene til Blåmannsisen...

...som kalver rett i isen på Leirvatnet

Vel fremme ved Messingmalmvatnan setter vi camp i den blå timen

Stormen herjer neste dag, men heldigvis er det minimalt med fokksnø

Den ene etter den andre brearmen viser seg og vi ser langt innover den massive platåbreen. Isens toppunkt Blåmannen (1500+ moh) er godt synlig.

Været er helt rått!

Den første av tre pulker er trukket over mot neste vann og vi returnerer for å hente en til

Over sadelen blåser det om lag 25-30 m/s, men snøen rikker seg ikke og er som støpt fast til fjellet

På denne snøtunga kan man sitte uten at den knekker!

Messingtoppen (1270 moh) som ligger like ved siden av har et passende navn om ikke annet

Obelix begynner å bli god på venteleken. Vi lar ham vente der hvor vinden herjer minst..

Vi stopper opp og suger det hele inn

Neste dag var det inferno med full orkan i det vi skulle ta oss ned langs Kvitvasselva til Nedre Veiskivatnet. Men om kvelden dør vinden helt ut i det vi setter camp på et vann øverst i Løytadalen. Den blå timen forteller oss at vi har passert Blåmannsisen!