Vi har så vidt startet etappe #3, men er godt i siget nå. Vi fikk testet oss skikkelig på en fjellovergang som går mellom Aursjøhytta og Åmotsdalen på Dovrefjell. Kilometer på kilometer med stein og atter stein, en hel dag brukte vi på å komme oss igjennom dette ugjestmilde men usedvanlig flotte terrenget.
 |
| Foreløpig er det paddeflatt, breene har nok bulldoset over her i årevis |
 |
| Tåka ligger som et lokk oppe i skaret |
 |
| Når sola bryter igjennom blir det mystisk i fjellheimen |
 |
| Jaddaaaa! |
 |
| Sola får fjellet til å koke |
 |
| Obelix er rimelig fornøyd med å være landkrabbe fremfor matros;-) |
 |
| Steinhelvete er bare så vidt begynt |
 |
| Fordelen med Norge er alt det rene vannet vi har |
 |
| Naturkreftene har lekt seg her oppe... |
 |
| ...hele fjellet virker å være demontert, men ikke stokket om |
 |
| Mange kilometer i dette terrenget med tung oppakning gjør vondt! |
 |
| Og hvor kommer du fra, om vi tør spørre? |
 |
| Langt der fremme kan vi se konturene av en dal |
 |
| Kun nedoverturen gjenstår |
 |
| Hele fjellet er som et gigantisk puslespill |
 |
| En kloss av en sky har slukt Snøhetta og fjellene rundt |
 |
| Vel fremme og månen hilser oss velkommen til Dovrefjell |
 |
| En velfortjent tørrfisk fra Steigen er ikke å forakte;-) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar