torsdag 4. mai 2017

Den bortgjemte vidda som revner i Sognefjorden


Hallingskarvet er lagt bak oss og forsvinner litt etter litt i horisonten. Vi har nå for alvor startet på de siste milene mot Aurland i Sognefjorden. Landskapet er kuppert og bratt, aner vi at Vestlandet står for tur?

I det varme været tar vi en pause på Geiterygghytta og slår av en prat med det nye vertsskapet og personalet. For å feire at vi har vært ute på tur i nøyaktig 2 månder, så forhører vi oss om muligheten for en lunsj. Da de snart skal stenge hytta for sesongen kan de ikke tilby den vanlige menyen, men "noe restemat" kan vi få. Vi takker gledelig ja og resultatet vi får på fanget kan ikke klages på. Fire enorme laksefiletter på en seng av grønsaker, servert med hjemmelaget potetstappe. Dette toppes med eplekake OG sjokoladekake! Kokken vet tydeligvis hva folk som er på langtur trenger og dette var definitivt den beste lunsjen vi har smakt til nå.

Vi setter kursen mot Aurlandsvangen og det går ikke lenge før landskapet flater ut til en mini-versjon av Hardangervidda. Dette området er en bortgjemt og urørt perle, som vi personlig synes er mer fantastisk enn selve Hardangervidda. Det tar oss ikke mange dagene å gå over vidda, før den revner og stuper ned i Sognefjorden på alle kanter. Vestlandet og Aurland, we have arrived!

Flakavatnet

Reineskarvet kommer til syne

Ny camp i fantastisk vær

Terrenget er kupert

Mat for folk som trenger mye energi

Balsam for sjelen

Det er flatt her oppe, men vestlandsfjellene ruver på alle kanter

Vi er i ekstase over det fantastiske været

Fotografen går bananas


Campen på toppen av Hjellanosi (1605 moh)




Jotumheimen skimtes i horisonten



En sommerfugl har forvilla seg opp hit





Siste sjarmøretappen før terrenget stuper i fjorden

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar