Eventyr i Norge

fredag 18. august 2017

Kveldshopping fra Katthammaren

Lina og Kenneth ankom eventyrdalen i går og sammen med dem og Marius er jeg endelig på plass på den alltid så vakre Katthammaren i Eikesdalen, helt klart et av favorittfjellene mine;-)

På vei opp fjellsida ble vi overraska av et skikkelig regnvær og ble kliss våte hele gjengen. Men da vi runda toppen dro uværet videre og den steikende kveldssola gjorde oss helt tørre den siste biten til exit:-) Det er deilig å føle at man lever!

Her oppe har jeg vært mange ganger og det er flere minner som har brent seg fast i skallen. Mitt sjette basehopp gjorde jeg nettopp herfra i 2010, en verdensrekord som står den dag i dag. 53 hoppere kastet seg ut fra fjellet samtidig og det var folksomt i bollen på vei ned. En horde med tilskuere sto på bakken, eller betraktet det hele fra båtene sine på vannet. Rekorden ble feiret med en fergetur på kvelden, med full servering ombord;-)

Katthammaren utgjør en enorm fjellbolle med et heftig overheng, et supert såkalt "nybegynnerfjell". Nederst i bollen splitter steinrøysa seg i to på hver sin side av en frodig fjellknoll. Eikesdalsvatnet ser ofte ut som flytende bomull fra toppen, når skyene speiler seg i vannflata. Utsikten er forøvrig bare helt drøy og man kan enkelt kjenne igjen flere av de kjente toppene i og rundt Romsdalen og Eikesdalen. Mitt lille land..jeg digger deg.

Da sola nærmet seg horisonten hadde de fleste allerede landa. Per Erlend og jeg ble stående igjen på kanten for å nyte det hele litt ekstra, før han også forsvant ned i bollen. Alene. Ikke en unormal sak det, men i denne sammenhengen føler man virkelig på ordet "alene". Kun deg og alt dette, man føler seg heldig, redd og ydmyk ovenfor naturen..

Jeg lukker de siste glidelåsene på drakta og kikker over kanten. Det er så mektig å stå sånn her og man føler seg plutselig så veldig, veldig liten. Jeg blir stående sånn et par minutter og suge det hele inn, før jeg kaster meg utfor klippa. Jeg har aldri flydd mot høyre tidligere. Veggen suser forbi og er massiv; den minner mer om et kunstverk av stein i kveldssola enn noe annet. Ruta legges et godt stykke over tunellen, før jeg vender rundt og kommer inn i skyggen av fjellene fra vestsida av dalen. Skjermen utløses over de andre med et behagelig og kontant rykk, før jeg lander i en masse sauemøkk vel nede på veien..

Senere på kvelden dukket jammen meg Marike opp igjen;-) Kveldsløftet hadde gjort alle maks gira og stemninga holdt seg til langt på natt ved bålet. Eikesdalen er virkelig en perle av norsk natur!

Rigging og utstyrssjekk i kveldssola, denne plassen er magisk

Per Erlend ute på nye eventyr

De siste solstrålene skaper en helt egen atmosfære...

...og de harde veggene står i kontrast til bomullsdottene som flyter rundt på vannet

Ikke så rart at denne exiten har fått navnet "stupebrettet"

Etter vendinga flyr jeg tilbake mot landingsområdet. Lufta kalles ofte og med god grunn for "verdens største leikeplass.."

onsdag 16. august 2017

De siste åretakene

Nå som vinden har løyet har vi unnagjort de siste åretakene inn til Eikesdalen; målet for padleetappen. We made it!! Med Obelix ombord har vi nå padlet hele 1.000 km, bikkja er jo bare helt rå! Anders har litt lavere frekvens på åretakene og vi har estimert antallet til drøye 800.000, mens Jan Arne etter alt å dømme har passert 1.000.000:-)

Før avreise fra Øverås kom John og Per Erlend innom, før de la i vei opp til Katthammaren. Ute på kveldinga ble Eikesdalsvatnet omgjort til et speil og når vi padlet forbi landinga ringte telefonen og gutta sto klare på toppen. Episk velkomst til Eikesdalen når man blir tatt i mot av to kompiser som kommer flyvende! Jubelropene til Per Erlend fikk nok trollene på Dovre til å snu seg.. Deretter kom Marius og bobilen, yes!

Vi planlegger å bli i Eikesdalen en drøy uke, for å vaske og tørke utstyr og gjøre oss klare for neste etappe, eventyri beina:-)

Obelix har oppført seg eksemplarisk i kajakken og nyter utsikten mot Vikesoksa (Bjørketind kan sees midt i bilde)

Jan Arne og Wilson, med Goksøyra i bakgrunnen

Vel fremme ved landinga under Katthammaren

Vi fikk se den mektige Mardalsfossen noen dager, før kraftverket skrudde igjen krana for sesongen

Eikesdalsvatnet har fått en geléaktig overflate etter mye vind i det siste

Obelix følger med på Per Erlend som nettopp har trukket skjerm...

...men så spennende er det ikke når John kommer flyvende;-)

mandag 14. august 2017

Fritt fall fra Lille Goksøyra

Like ved campen på Øverås i Eresfjord ruver Goksøyra (1337 moh), en doning av et fjell. I flere år har Anders nøyd seg med å kjøre forbi på vei til Eikesdalen, mens de siste dagene har han betraktet fjellet fra bakken, klar som et egg. Endelig har vinden løyet i Eresfjord, sola skinner og det er prima hoppeforhold i fjellet!

Tor Erik og ungene gikk i forveien og møtte oss på toppen av Lille Goksøyra. Hvem som var mest spent er ikke godt å si; det er alltid en ekstra faktor når man er første gang på en ny exit, særlig når man i tillegg skal hoppe alene. Men god stemning fikser det meste:-)

Etter få minutters leting fant vi riktig plass og vi telte 7 sekunder på steinen. Anders rigga på, stillheten var til å ta og føle på, utsikten overgikk alt. Langt der nede kunne campen vår skimtes så vidt mellom trærne.

Et push og det er "game on". Lyden av Anders som plukker opp fart nedover fjellsida kan høres godt, men så blir det stille. Noen sekunder etter kommer han til syne igjen og har kurs mot sikringsbua som er plassert på toppen av Husmann. Når han nærmer seg denne brekker han høyre og følger fjellryggen hele veien ned mot jordene nedenfor. Fallskjermen åpnes ute i dalen og et jubelrop kan høres helt opp til toppen. Herfra er det vanskelig å vurdere høyden, men Anders drar nytte av nordavinden nede i dalen og flyr helt ned til campen før han snur opp og lander.

Når alle var kommet vel ned fra fjellet ble vi invitert på middag hos familien Øvrevoll. Blomkålsuppe av hjemmedyrket blomkål, samt selvfisket makrell var å finne på bordet. En kanonbra avslutning på en fin dag i fjellet, for en herlig dag!!

Goksøyra sett fra campen (Lille Goksøyra ligger bak til venstre, Husmann ligger fremme til venstre)

Utsikten fra Lille Goksøyra er helt innafor

Campen vår ligger midt i bukta (midt i bilde)

Ready to rumble

Flatt jern i retning av sikringsbua på Husmann

Landing ved grillbua, for en kongedag i fjellet!

Fantastisk camp og gjestfrie folk i Eresfjord

Vel fremme i nordenden av Eikesdalsvatnet var vi så heldige å få låne grillbua på Øverås av de lokale. Jostein og Tor Erik kom med ved til oss og Jan Bjarne disket opp med hjemmebrygget øl! Han og noen kompiser har nemlig drevet Korn bryggeri i noen år og heldigvis fantes det ennå noen flasker.

Thea har vært på helgevisitt og vi har mekka god mat i grillbua hver kveld. Det har blåst katter og bikkjer i flere dager nå. Vindkastene har kommet i bølger som man kan stille klokka etter, med vind opp i 20 m/s. Værfenomener som dette gjør at man kan forstå hvorfor metrologene bommer fra tid til annen. Vi venter på at vinden skal løye så vi kan komme oss en tur på fjellet, før vi gyver løs på den siste padleetappen inn til Eikesdalen.

Tor Erik tok oss med frem og tilbake til Eikesdalsdagene i båten sin, hvor det var det god stemning med live musikk og greier;-)

Forskyninger fra polet kommer godt med når en sitter vindfast...

...njåhhhh!

Innbakt pizza à la grillbu, yummy!

På vei til Eikesdalsdagene med Tor Erik, Jan Bjarne, Bård, Bjørn, Thea og Obelix

På veien stoppet vi innom Hoemsetra på besøk hos selveste Torbjørg og Arild, kjempestemning;-)

fredag 11. august 2017

Syklenes land og trekking av kajakk

Vi har gått i land i Eresfjord og har sagt farvell til sjøen for siste gang på denne turen. Vi føler begge at det er litt godt å slippe saltvannet på en god stund. Men padle-etappen er ikke ferdig enda. Vi har hatt som mål om å avslutte etappen i Eikesdalen og for å gjøre det, må vi frakte kajakkene 8 km fra Eresfjord opp til Eikesdalsvatnet. Vi har hatt med oss en kajakktralle hele veien og denne fikk vi nå endelig brukt. Vi fraktet en og en kajakk og klarte alt utstyret på en dag! Eikesdalen here we come!

I Eresfjord står det malte sykler over alt langs veiene

Den første båten er klar på tralla

På flata gikk det overraskende greit, men i oppoverbakkene kom melkesyra i låra. Vi går i tog og Obelix er i front som vanlig.

Den første båten er snart i mål...

...og ute på kveldinga ble vi ferdige med den siste

torsdag 10. august 2017

Veien til enda en ny eventyrdal

Romsdalen har vært konge, men vi har endelig satt snutene mot vårt neste mål som er Eikesdalen. Vi suste ned Rauma i medstrøms og kunne nyte de flotte omgivelsene uten å slite oss ut. På vei til Eikesdalen slo vi camp på Åfarnes, der vi i samme slengen tok turen innom en arbeidskollega til Jan Arne. Her hygget vi oss til langt på natt, før vi padlet det siste stykke inn til Eresfjord dagen etter. Vi er ferdige med saltvann!

Det nærmer seg avreise fra Sogge bru

Obelix har nesten glemt hvor fint det er i kajakken og lurer nok på hvor ferden går videre..

Denne regnbuen fulgte oss godt på vei nedover elva

Jan Arne driver i forveien...

...og på et parti må vi ut av båtene for å hjelpe dem over steinene

Vi sier oss fornøyd med å krysse Romsdalsfjorden i dag og legger oss under åpen himmel på en strand i en liten bukt

Det har vært mye snakk om "Trollpikken" i media i det siste. Vi fant "Trollfætta"!

Vi passerer Norvikhalsen på vei ut Romsdalsfjorden. Det gamle maleriet på fjellet bak...

...ble laget for å drive reklame om hestekyss til besøkende cruisepassasjerer.

En havørn fluker fra oss...

...men setter seg i en tretopp like ved

Kveldsstemning på sjøen utenfor Åfarnes

tirsdag 8. august 2017

Dundring i Eventyrdalen

Det har vært noen heftige dager i Romsdalen. Eventyrdalen har flust med historie med blant annet klatring og basehopping. Dalen er som en enorm flenge i landskapet og tiltrekker seg folk fra både fjern og nær. Mektige fjell tårner opp på alle kanter, som Kalskråtinden, Romsdalshornet og selveste Trollveggen med alle sine klipper og spir; Europas høyeste loddrette stup!
Oppe i dalen truer Mannen med å rase ut. Ved neste større nedbørsperiode vil geologene forsøke å spe på med 40.000L vann, for å øke sjansene for at raset faktisk går. Vanntankene er ladet og står klare på toppen.

Mot vest ligger Isterdalen, en perfekt formet U-dal av blankpolert berg, hvor Bispen, Kongen og Dronninga troner som perler på en snor over turistmagneten Trollstigen.
Mot øst ligger Eikesdalen, med blant annet den majestetiske Venjesdalen imellom.
Det er umulig å ikke tenke på en stor stabel med stein når en ferdes i disse trakter. Det er uendlig vakkert og dramatisk på samme tid. Finnes det troll, finnes de her.

Hopping er ikke akkurat i fokus på turen, og jeg må innrømme at bare tanken på å stuke en ankel kan sette en brems eller i værste fall stopper for hele turen. Både for meg og kompisen. Men drømmen om å fly vingedress i fjellet underveis på denne turen trumfer.

Basehopping er for mange det ultimate kikket, men det er sikkert like mange grunner til å hoppe som det finnes hoppere. For meg er det en frihetsfølelse så sterk at man kan kjenne den i alle kroppens celler. Noe som får alt annet i livet til å falle på plass. Sansene skjerpes og fokuset rettes mot det som skjer her og nå. Kun dette. Følelsen av å sparke ifra kanten og merke at verdens mest naturlige akselerasjon roper "game on!". Ingen motor. Gravitasjonen suger tak i deg og det er ingen mulighet til å snu. Vingene trykksettes og noen justeringer må til de første sekundene, før du når terminal hastighet og konsentrerer deg om terrenget som kommer. Din egen kroppsvekt er borte for lenge sida og det er luftas krefter mot kroppen som merkes. All redsel, frykt og alle tanker på toppen ligger igjen på kanten, til neste gang. Og leve i nuet er faen meg herlig!
Romsdalen kan by på utallige linjer og ofte med godt over minuttet i fritt fall, før fallskjermen utløses. Ute i dalen får man oversikten, mens tettere mot fjellet oppdager man alle de små detaljene. Uansett er det grenseløst vakkert og et hopp blir aldri likt det forrige.

Det blei i alt fem fine flighter med skikkelig gode venner denne uka, for ikke å snakke om de fine fjellturene på vei til exit;-) Romsdalen er en av verdens fineste daler, I shit you not!

Eventyri eventyrdalen..dette landet er bare helt hinsides rått!