torsdag 21. desember 2017

Pudder og minusgrader

For å passere Hattfjelldal måtte vi traske noen kilometer langs veien, før vi på ny satte kursen opp i fjellene - hvor det skjer. Samtidig fikk vi logget en ny milepæl på turen:
- Vi har tilbakelagt 2562 km, kanskje ikke et rundt tall, men det tilsvarer Norges samlede riksgrense mot Sverige, Finland og Russland!

Før vi klatret opp mot det karakteristiske fjellet Hatten, stakk vi innom Brennbakken gård for å lade hodelykter for natta og fylle litt vann (noe som sparer oss mye brensel da vi slipper å smelte snø). Morningen etter returnerte vi for å hente lyktene og familien hadde da satt frem en skikkelig fet overraskelse til oss: et stort stykke tørket elgkjøtt og nybakte lussekatter, yummy! 🎶Santaaa luciaaaa..🎶

Når gradestokken bikker tjue minus og skiene tråkkes tvers gjennom pudderet er det tungt å dra pulker. Vel oppe ved Hatten satte vi camp ved Kjerringvatnet og gradestokken krøp ned til -27 °C denne natta. Selv med en krystallklar Lucia-stjernehimmel med både meteorsvermen Geminidene og nordlys feiende over oss, gløtta vi bare noen sekunder ut av teltet..brrrrababb!

Vi har kranglet oss forbi et par dalfører og fjelloverganger. Til tider har det blitt for mye løs snø for bikkja og vi har vært nødt til å samarbeide om å trekke pulken hans. Pust, pes, men vi gjør da noen kilometer..

Nå har vi kommet oss frem til Sivertgård, hvor den trivelige familen Engdal bor. Vi ankom midt i juleverkstedet og gården var pyntet til jul. Vi har vært her et par dager nå på grunn av en mildværsperiode med flere plussgrader og mye regn. Stine og dattera var så greie å shoppe inn mat for oss og vi har som vanlig hatt gompekikk..

Vi passerer Vefsna på vei gjennom Hattfjelldal


Vi følger hovedveiene forbi Hattfjelldal

En som er klar for...

...middag!

Og etter et gompekikk...

...kommer en god natts søvn

På vei opp mot Hatten

Utsikt mot fjellene i vest

Hatten (1128 moh), seff..

Ny camp på veien over fjellet

Steinkjerka (908 moh)


Greit å få på seg hetta når kvikksølvet går i kjeller'n

Vi snublet over en strøken gapahuk ved Ol Anderso-tjønna...

...og etter et par timers innsats har vi fått fyr på bålet


Jervenduken er bikkjas favoritt! ..kanskje etter den feite dunjakka til Anders da)

Det går ikke akkurat kjapt om dagen, men vi klarer en mil om dagen i den løse snøen


Siste elvekryssinga før vi krysser Famvatnet på vei til Sivertgård

mandag 11. desember 2017

Eventyri mørketida: siste etappe!

Vi er endelig i gang med ski og pulker og har startet på den fjerde og siste etappen på tur igjennom dette drøyt fete landet!! Nå kan det bare snø, hola kong vinter!

Avreisen fra Fiplingdalen blei utsatt et døgn på grunn av stormen «Aina», men hun dro heldigvis like fort som hun hadde kommet. Men sint, det var a jaggø!

De tre siste dagene har gått med på å nå Hattfjelldal, stedet med det lokale postkontoret hvor vi har henta ski og pulker og alt det andre stæsjet. Føret har vært løst og tungt, men terrenget har til gjengjeld vært greit. Vi har fulgt den lokale promilleveien mellom Hallingen og Hattfjelldal, drøye to mil på snøkledde grusveier. Vi får tåle noen få kilometer på vei i forbindelse med etappeskifte. Når vi nærmet oss den første gården i Hattfjelldal et par dager seinere gikk alarmen hos bikkja på gården og like etter ble vi møtt av Eivind, en skikkelig trivelig kar. Etter tjue sekunder fikk vi tilbud om å låne ei tømmerhytte! Dæven, vi sier det igjen: folk er pokker så hyggelige.

Vi har tatt en hviledag her for å sjekke opp i kneet til Jan Arne, som har vært litt kranglete de siste par dagene. Eivind har vist oss en masse fine bilder og en film som har blitt laget om driften på gården: Eivind er nemlig én av tre personer i Hattfjelldal som driver skogbruk på gamlemåten, med hest. Vi ble også vist video av et testprosjekt dem hadde hatt i bygda for noen år tilbake, der dem hesjet og lagret høyet i høystakk, før høyet ble hentet med hest om vinteren. Veldig interessant å se hvordan en prøver å holde litt liv i gamle tradisjoner.

Innom den utrolig hyggelige Fiplingdal landhandel for siste gang. Bikkja har fått mye snacks av innehaveren, i dag vanket det hele fire pakker lungemos...nom, nom, nom..

Den første vintercampen på denne etappa settes rett på veien

Obelix har funnet sin faste plass

Tømmerkoia vi fikk låne i Hattfjelldal...

...var helt perfekt for to slitne karer

Vefsna slynger seg forbi hytta

torsdag 7. desember 2017

Etappeskifte på Strandli gård

Det viste seg kjapt at Strandli gård var den perfekte plassen for vårt siste etappeskifte på turen! Gården drives av de gjestfrie og ernergiske Siri og Tor og vi har vært så heldige å få leie et "lite rom". Det fine er at inkludert i prisen har vi fått disponere resten av den strøkne tømmerstua fra 1870! Huset ble flyttet i puslespill hit i 2010, fra Smalås i Nord-Trøndelag (som vi passerte noen dager før). Etter flyttingen viste det seg at huset utrolig nok var bygget av tippoldefaren til Tor. Les mer her.

I over to uker har vi hatt en gedigen stue, en TV-stue og et helt "storkjøkken" for oss selv, i tillegg til hele fem soverom og to bad! Vi har sovet som konger og mekka både det ene og andre på kjøkkenet. Nesten uten unntak med gårdens egne oster i gryta. Stua har sett ut som en rotete sportssjappe og har fungert helt perfekt til å pakke pulkene klare for neste etappe.

Vi har også vært så heldige å få låne en bil, noe som har kommet godt med når utstyret vårt har blitt levert på nærmeste postkontor, 40 km unna. Vi har hentet over tjue pakker og håper at pulkene ikke blir alt for tunge...

Mens vi likevel måtte vente på at pakkene skulle dukke opp, benyttet Anders like gjerne sjansen til å stikke i et 40-års kalas til en god kompis, og det helt nede i Valdres! Togturen sørover mot Lillehammer var merkelig: Etter 7,5 time krysset toget omsider den samme stia som vi traska på 11 uker tidligere, på vei ned fra Dovre til Kongsvoll Fjellstue. Men sett bort fra hvile- og værfastperioder, har vi kun brukt 7,5 uke (6 dagers uker).
 - 1 time på toget tilsvarer dermed 1 uke til fots, eller
 - 10 minutter på toget tilsvarer én dag å gå
...sånt setter avstander i perspektiv.

Etter en tredagers fæst med verdens beste folk ble det retur til nord. Vel tilbake sto Jan Arne klar på stasjonen: Halla kompis!! Så kjørte vi rett til Hattfjelldal og fylte bilen til taket med enda et lass med pulker, ski og pakker...

Det har kommet en del snø de siste dagene og nå ligger det nok nærmere 70 cm i lavlandet ved gården. Perfekt, vi er klare som to egg!

Det har vært et kongeopphold på Strandli Gård og vi føler oss griseheldige som kom over nettopp denne plassen når skiene måtte på! Et opphold her kan anbefales og hvis ikke dette passer så let frem ostene fra Strandli gård, de er skikkelig snadder og finnes i butikker over hele landet!

Tømmerstua i all sin prakt

I stua boltrer vi oss og forbereder den siste etappen!

For å ta livet av færre liggeunderlag i teltet, har Obelix fått seg nye sko

Og som belønning vanker det en tørrfisk

Phu, og godt er det...

Denne kalven ble født under stormen og fikk naturligvis navnet «Ylva»

Mellom stormene er det mye finvær i Fiplingdal



Yatzytime!

Dette er bedre enn hotell


Vi har vår egen bar!



Stilig når man tar vare på noen gamle elementer

Og kjøkkenet er velutrustet

Jan Arne lager til brendte mandler...

...det må røres til man ser mannen med ljåen...

...og til slutt spre dem utover på benken, for å unngå at alt blir en eneste stor kladd

Børgefjell ligger et steinkast fra gården


Jan Arne prøver å kløyve hue...vi har satt i gang et prosjekt for å få løsnet det fastiste bakhjulet på kjerra

De siste solstrålene treffer fjellene nord for Hattfjelldal (som vi skal passere seinere)