På vei inn til Skjolden fikk vi tilfeldigvis øye på et kråkeslott langt oppe i fjellsida. Selv om vi ikke var klar over at Luster sanatorium (Harastølen) ligger nettopp her, kjente vi det igjen fra tv-programmer.
Inne i Skjolden feiret vi enden av Sognefjorden (204 km fra havet) med en burger og øl og klokka hadde rukket å bli sju på kvelden når vi bestemte oss for å nå sanatoriet samme kveld. Vi pakket sammen og padlet tilbake til Luster, tok beina fatt opp fjellsida og ankom spøkelseshuset midnatt. Teltet plantet vi like så greit i hagen.
Luster sanatorium ble bygget på rekordtid og sto ferdig etter to intense år og en byggekostnad på 777 000 kr i 1902, som et behandlingssenter for tuberkolosesyke på Vestlandet. Lokasjonen ble valgt pga det milde klimaet, da behandlingsformen var belaget på frisk fjelluft og masse hvile. Men plasseringen var også med tanke på smittefaren. Pasientene ankom med båt inn fjorden og ble eskortert direkte ombord i Norges første gondol. Bygningen er på 5 000 m2 og hadde på det meste 150 sengeplasser. Det utviklet seg et eget samfunn her oppe og etter hvert kom overlegebolig, søsterbolig for de ansatte, to familieboliger for fyrbøter og gartner, kapell med likhus, poståpneri, vaskeri, ishus og stall. Norges første private vannturbin sikret strøm, mens Norges første varmeanlegg (koks) holdt lunk i bygget. På 30-tallet ble Norges første private filmfremviser donert til senteret. Depresjon preget mange av pasientene da flere hadde mistet mange eller alle av sine nærmeste.
Like etter andre verdenskrig kom medikamentet streptomycin, som i praksis tok knekken på tuberkolosen. Driften ble kort tid etter lagt ned og erstattet av et psykiatrisk sykehus. Dette ble flyttet i 1991 og bygningen sto deretter tom. Flere skal ha tatt sine liv i denne perioden og av de tjue som rømte skal bare tretten ha kommet til rette..
Senere på 90-tallet herjet Bosnia-krigen og asylsøkere strømmet til Norge. Bygningene fungerte som et asylmottak for mange av disse et par år.
Det er rart å tenke på at denne fascinerende plassen ikke har blitt værnet. Kommunen har sovet i timen, noe som har ført til at mesteparten av inventaret er borte og bygningene har forfalt. De nye eierene er mest interessert i fallrettighetene for kraftutbygging og det er besluttet at bygningene skal rives. Tross dette bor det et par karer her oppe den dag i dag og de gjør en stor innsats for å beskytte og vedlikeholde det som er igjen. Vi møtte Kristian, som viste oss rundt og fortalte om historien. Hans lidenskap er fotografering og inviterer andre fotointeresserte til shoots fra tid til annen, via
FB-siden deres. Han hadde forøvrig mange gode idéer og vi får håpe noen tar til vettet og restaurerer det hele. Takk til Kristian for en super omvisning, det anbefales å ta turen innom her!
Oppdatering 20. mars 2018:
Kulturminnefondet gir 3,8 mill i støtte til å realisere planene om å gjøre bygningen om til hotell. Les mer
her.
 |
| Yay! Vi er helt innerst i Sognefjorden, verdens lengste isfrie fjord |
 |
| Vi spotter sanatoriet fra fjorden |
 |
| Perfekt plass å sette opp teltet midt på natta |
 |
| Sprøtt sted å våkne opp |
 |
| Mekking av frokost |
 |
| Stedet har selvfølgelig en svart katt |
 |
| ? |
 |
| Restene etter den gamle gondolen |
 |
| Fyringsanlegget ble driftet med koks |
 |
| Likbordet gir grøssniger |
 |
| Minner etter flyktningene som bodde her |
 |
| Kristian tar oss med ut på taket |
 |
| Det gamle vannrøret fra elven har enda ikke råtnet bort |
 |
| Utsikt over Lustrafjorden og inn mot Skjolden |
 |
| På den lokale butikken på Luster er det utstilt en modell av sanatoriet |
 |
| 17. Mai rett etter krigen |
 |
| Bilde av alle de ansatte |
 |
| Harastølen i sine glansdager |
