Sider

søndag 28. mai 2017

Hyggelige folk og stavkirker over alt

Vi la fra oss kajakkene i Luster for å overnatte på sanatoriet. Da vi kom ned fra fjellet dagen etter sto sola så lavt at vi lurte på å campe i Luster. Vi banket som vanlig på en fremmed dør for å høre om det var innafor å sette opp teltet på en gressmatte ved fjorden. Gjestfriheten blant nordmenn er fantastisk og vi ble bedt inn til Hege og Jakob, kjempehyggelige folk;-) Dagen etter padlet vi videre, men etter noen få kilometer blei motvinden i drøyeste laget og vi sjekket inn i et eldgammelt naust. Våre nye venner i Luster ba oss da på middag og det blei skikkelig god stemningen den kvelden!

Neste camp ble Ornes og et besøk på Urnes Stavkirke. Kvelden etter var det litt syting fra Obelix, og vi satt derfor camp tidligere enn planlagt. Forlatte gårdsbruk gir fantastiske camper og Ombandsnes ble ikke noe unntak. Dagen etter hadde vi ett oppdrag; å rekke øl-salget i Kaupanger. I Kaupanger bay traff vi på Ingrid og Agnete, som tilbydde oss å låne bil til butikken allerede før vi hadde sagt hei! (#noesomikkeskjeribyen) Men Obelix trenger sitt og vi rakk butikken noen kilometer unna til fots. Jentene satt fortsatt og koste seg i sola når vi returnerte og det hele blei en hyggelig kveld ved sjøkanten:-) Kaupanger Stavkirke, check..

Vi forlater Luster...

...men kommer bare tre km før vinden setter en stopper. Bonden tilbyr oss dette naustet for natta

Obelix slapper av i kajakken...

...men får med seg det meste som skjer

Urnes stavkirke sjekkes ut



Camp på Ornes kai


Tjelden synes vi er litt for nære...

...reiret





Dette er det en kaller en drømmecamp


You shall not pass!


En helt vanlig dag på tur med Anders

Obelix skal begynne å jobbe for nissen

Kaupanger stavkirke



God stemning i kveldssola ved Kaupanger

tirsdag 23. mai 2017

Luster Sanatorium

På vei inn til Skjolden fikk vi tilfeldigvis øye på et kråkeslott langt oppe i fjellsida. Selv om vi ikke var klar over at Luster sanatorium (Harastølen) ligger nettopp her, kjente vi det igjen fra tv-programmer.

Inne i Skjolden feiret vi enden av Sognefjorden (204 km fra havet) med en burger og øl og klokka hadde rukket å bli sju på kvelden når vi bestemte oss for å nå sanatoriet samme kveld. Vi pakket sammen og padlet tilbake til Luster, tok beina fatt opp fjellsida og ankom spøkelseshuset midnatt. Teltet plantet vi like så greit i hagen.

Luster sanatorium ble bygget på rekordtid og sto ferdig etter to intense år og en byggekostnad på 777 000 kr i 1902, som et behandlingssenter for tuberkolosesyke på Vestlandet. Lokasjonen ble valgt pga det milde klimaet, da behandlingsformen var belaget på frisk fjelluft og masse hvile. Men plasseringen var også med tanke på smittefaren. Pasientene ankom med båt inn fjorden og ble eskortert direkte ombord i Norges første gondol. Bygningen er på 5 000 m2 og hadde på det meste 150 sengeplasser. Det utviklet seg et eget samfunn her oppe og etter hvert kom overlegebolig, søsterbolig for de ansatte, to familieboliger for fyrbøter og gartner, kapell med likhus, poståpneri, vaskeri, ishus og stall. Norges første private vannturbin sikret strøm, mens Norges første varmeanlegg (koks) holdt lunk i bygget. På 30-tallet ble Norges første private filmfremviser donert til senteret. Depresjon preget mange av pasientene da flere hadde mistet mange eller alle av sine nærmeste.

Like etter andre verdenskrig kom medikamentet streptomycin, som i praksis tok knekken på tuberkolosen. Driften ble kort tid etter lagt ned og erstattet av et psykiatrisk sykehus. Dette ble flyttet i 1991 og bygningen sto deretter tom. Flere skal ha tatt sine liv i denne perioden og av de tjue som rømte skal bare tretten ha kommet til rette..

Senere på 90-tallet herjet Bosnia-krigen og asylsøkere strømmet til Norge. Bygningene fungerte som et asylmottak for mange av disse et par år.

Det er rart å tenke på at denne fascinerende plassen ikke har blitt værnet. Kommunen har sovet i timen, noe som har ført til at mesteparten av inventaret er borte og bygningene har forfalt. De nye eierene er mest interessert i fallrettighetene for kraftutbygging og det er besluttet at bygningene skal rives. Tross dette bor det et par karer her oppe den dag i dag og de gjør en stor innsats for å beskytte og vedlikeholde det som er igjen. Vi møtte Kristian, som viste oss rundt og fortalte om historien. Hans lidenskap er fotografering og inviterer andre fotointeresserte til shoots fra tid til annen, via FB-siden deres. Han hadde forøvrig mange gode idéer og vi får håpe noen tar til vettet og restaurerer det hele. Takk til Kristian for en super omvisning, det anbefales å ta turen innom her!

Oppdatering 20. mars 2018:
Kulturminnefondet gir 3,8 mill i støtte til å realisere planene om å gjøre bygningen om til hotell. Les mer her.


Yay! Vi er helt innerst i Sognefjorden, verdens lengste isfrie fjord
Vi spotter sanatoriet fra fjorden

Perfekt plass å sette opp teltet midt på natta
Sprøtt sted å våkne opp
Mekking av frokost

Stedet har selvfølgelig en svart katt

?








Restene etter den gamle gondolen

Fyringsanlegget ble driftet med koks

Likbordet gir grøssniger

Minner etter flyktningene som bodde her

Kristian tar oss med ut på taket







Det gamle vannrøret fra elven har enda ikke råtnet bort

Utsikt over Lustrafjorden og inn mot Skjolden

På den lokale butikken på Luster er det utstilt en modell av sanatoriet

17. Mai rett etter krigen

Bilde av alle de ansatte

Harastølen i sine glansdager