fredag 24. november 2017

Stormen «Ylva» herjer i Fiplingdal

Stormen «Ylva» har holdt det gående et par døgn nå. Det spesielle med denne stormen er at vinden har kommet fra sør-øst og ikke fra vest eller sør-vest, som er mer normalt i disse trakter. Vindkastene har blitt målt til hele 45 m/s noen steder. Hustak har flerret av flere plasser og store mengder trær har veltet over stømlinjer og veier (se NRK artikkel her). Fiplingdalen er intet unntak og vi har vært uten strøm i 35 timer og hatt opp mot 35 m/s i kastene! Trær har gått overende på gården og grisefjøsen måtte til slutt kobles til nødstrøm...

Vi har vært heldige og fått løpende 'inside info' om strømstansen fra Kenneth og Alexander, som vi møtte i Romsdalen i sommer og som bor i området her. Sammen har de jobbet på spreng med kartlegging og utbedring av skadene på strømnettet (som det naturligvis var mange av). Kenneth er elektromannen og Alexander flyr helikopteret som brukes i oppdraget.

Takket være guttas innsats er strømmen nå tilbake. I kveld kom de på ost, kjeks og yatzytime, et skikkelig hyggelig gjensyn!!

Denne gamle bjørka klarte seg ikke gjennom stormen

Mye snø må brøytes bort etter stormen

Kenneth og Alexander ute og inspiserer linjene

Trærne ligger strødd...

... og her har masta brukket tvers av (bilder: Kenneth)

Et stort parti med skog har flata ut...

...og det er ikke småtrær som har gått i bakken (bilder: Alexander)

Alle er dypt konsentrert på yatzy...



mandag 20. november 2017

Snø, kulde og vi passerer 1000 km til fots

Selv om det ikke har vært noe nedbør de siste dagene øker snødybden for hver kilometer vi går inn i Nordland. Ved Nordlandsporten hadde vi ca 20 cm og bare et par dager senere har vi nå nesten halvmeteren.

Vi hadde sett oss ut en rute videre nordover mot Hattfjelldal; hovedsakelig på grusveier, med en del partier i terreng mellom disse. Men for hver dag som går blir det tyngere å gå: Grusveiene er sjelden måkt og trasking i terrenget med tunge sekker begynner å bli satans tungt!

Samtidig fortsetter temperaturen å falle. Med sommertelt og semi-varme klær må vi hele tiden passe på å holde oss aktive, særlig når sola går ned og campen skal settes. Vi fyrer hardt på bålet hver kveld, men det tar som regel alt fra 2 til 4 timer før det er skikkelig i gang; absolutt ALT i skauen har vært marinert i is, og det i dagevis!

I dag har vi derfor gjort om planene og har fulgt Fylkesvei 274 nedover Fiplingdalen til Strandli gård. 25 km i bitende kulde. Vi kom heldigvis frem før stormen «Ylva» og tar et par hviledager her. I tillegg har vi nådd en ny milepæl for turen; vi har passert 1000 km til fots!

Ellers går det greit..


Foreløpig er det lett å ta seg frem

Obelix har lengta lenge etter vinter og snø

Med fulle sekker for en drøy ukesetappe begynner dette å bli tungt!

Det er mindre vegetasjon i strøm-traséene

Selve Børgefjell i solnedgangen (1516 moh)

I går kveld var det grisekaldt! Mårran etter har vi fått lunk i bålet igjen og forsøker å tine reimer og klips på sekkene..


De korte dagene gjør at solen alltid står lavt på himmelen og det gir fantastiske bilder!

Sa vi at det var kaldt?

Endelig fremme på Strandli gård...

...hvor det er stille før stormen

Fantastisk utsikt mot Nedre Fiplingvatnet



Absolutt alt er dekket av iskrystaller


Nordover i retning av Hattfjelldal

lørdag 18. november 2017

Nordlandsporten!

Farvel myr og elgjakt, men sannsynligvis ikke karsk. Hallo nordlys, temperament og et fargerikt vokabular av banneord. Vi har endelig kommet til Nordland og Nord-Norge!

Etter å ha vasset en del kilometer i snø, satte vi kursen mot E6. En kort spasertur på 3 kilometer langs hovedveien tok oss til selveste Nordlandsporten! Teltet ble satt opp rett ved porten og vi fyrte opp et nytt bål for kvelden.

De som driver Porten til Nord-Norge har vært så greie å hjulpet oss med pakkelevering. Noen kilometer før porten fant vi derfor nye forsyninger i en bod: tusen takk for hjelpen! Passerer du her er Nordlandsporten et must å stoppe innom.

Kæm i hælvette sku ha trudd at to sveittpeiser av noka bønner sku klar å ta sæ heilt te Nord-Norge, de ørtåfjørti mila fra Lindesnes!
Dæ må ha sjædd på et kløvvent fetthår, dæven han røkksalte i d svartsvidde hælvette!!

Middagstid ved en av campene

Bra veibeskrivelse gjorde at vi fant pakkene våre i et vedsjul (og allerede tunge sekker blir ikke lettere nå)

Yes, Nord-Norge står for tur!!

Campen ved Nordlandsporten (camp #149!)

onsdag 15. november 2017

Sekkefaste på Namsskogan

Fremme i Namsskogan skjer det utrolige: Ramma på sekken til Jan Arne knekker! Vi har faktisk blitt advart om at dette kunne skje og har derfor behandlet sekkene pent...

Norrøna Synkroflex er en stor og robust sekk, utviklet i sammarbeid med det norske, svenske og danske forsvaret. Sånn sett skulle det ikke være mulig at sekken har en så stor svakhet. Sekken skal ifølge produsenten være testet for hele 80 kg oppakning og skal fungere godt med 50 kg. Vi bærer 35-40 kg og Jan Arne har kun brukt sekken i 2 mnd..
Norrøna skal likevel ha for god kundeservice og sendte ny ramme med ekspresslevering med det samme. Og siden sekkene ellers er så knallgode å bære, satser vi på at dette var et engangstilfelle og fortsetter med samme utstyr.

Nyheim camping er forøvrig ikke det værste stedet å være sekkefaste. Vi har kost oss på hytta i noen dager og, som vanlig, spist oss stappings! Men nå er det én ting som gjelder: Nordover!


Utsikt nordover langs Namsen

Hytta vår er akkurat passe stor..

Mens vi venter legger isen seg på Namsen...


...og etter bare to dager er den nesten gangbar

Ahhhh...

Kulda har festet grepet

Sveisen i ramma har fått tretthetsbrudd...

...og blir fiksa med det samme reservedelen kommer

fredag 10. november 2017

Nordlys og lavlandet neste

Vinteren er helt klart i anmars, noe vi fikk merke på kroppen på turen over fjellet til Skorovatn. Opprinnelig plan var å gå videre over Børgefjell, men da måtte vi ha forsert et pass på nærmere 1000 høydemeter, noe som rett og slett ville blitt for tungt med all oppakningen og snøen som nå ligger i fjellet. Dessuten er det en dårlig deal for bikkja, med pudder og tung kløv..

Plan B innebærer at vi slipper oss ned i høyden og setter kursen mot Namsskogan istedenfor, og følger dalførene videre nordover derfra. På denne måten øker vi mulighetene til å komme oss lengst mulig til fots før vinteren kommer for fullt. Dessuten unngår vi verneområder og nasjonalparker og får tilnærmet ubegrensede mengder med skog: Det er kaldt om kveldene og vi kan endelig tenne bål igjen!

Vi skjønner at valget var smart nå, etter tre kvelder på rad med bål og med nordlyset dansende på himmelen de to siste.
- Bål og nordlys, det gir stemning det!

Siden vi er i Trøndelag, så blir vi hele tiden minnet på at elgjakten er noe som blir verdsatt høyt. Jaktposter, slakteplasser (en av campene ble satt her) og folk med signalfarget lue ser vi nesten daglig. Det var derfor ikke så rart at vi startet å prate om muligheten for å kanskje kjøpe noe saftig elgkjøtt. Et par timer senere passerte vi et hus der en jeger stod og kokte et elggevir i ei tønne. Folkesky som vi er gikk vi naturligvis rett bort for å slå av en prat og for å se på hvordan en klargjør et gevir. Ove viste seg å være både hyggelig og pratesalig og han skravlet i vei om alt fra jakting til ruter over fjellet. Han viste oss også et praktfullt gevir, ferdig montert. Ikke nok med det, så fikk vi også med oss et stort stykke elgkjøtt! For å gjøre dette kjøttstykkets rette, leide vi en hytte i Namsskogan for å kunne tilberede et måltid to konger verdige. Livet smiler på oss heldige griser!

Obelix speider utover Tunnsjøen, på vei over...

...Skorovassklumpen

Vi merker fort at vi er på vei ned mot lavlandet, snøgrensa ligger på 7-800 meter nå i starten av november

Bål og nordlys setter en perfekt stemning for kvelden

Obelix driter i hva som skjer...


Det sies at 2017/18 er den siste/sesongen i en årrekke med "unormal stor nordlysaktivitet"...flax! :D


Dammen på vestsida av Tunnsjøflyan

Vi leker ikke bål, vi lager vulkan!
Bålene hver kveld er gull verdt med tanke på all telt-tida som kommer seinere

Spennende mønster og former som naturen lager

En flokk på 50 reinsdyr har nettopp flykta over jordet

Gevirmontasje, Ove viser frem det endelige produktet:)

Enkel metode for å rense geviret 

Kortreist mat, elgbiff rett fra jegeren

Dette ser da helt magisk ut!

Og det smaker helt magisk! Soppsaus og rotgrønnsaker som tilbehør...apetitten er helt dryg!