mandag 23. april 2018

Tempoøkning og rett i kjeller’n over Finnmarksvidda

I Kautokeino forlot vi den smeltende snøen og la i vei nedover Kautokeinoelva i retning Máze. Etter vel 3 mil på elva satte vi camp midt på elveisen, hvor scootersporet videre mot Karasjok tar av.

Vi har sett mengder av spor etter reinsflyttingen i det siste, men bare enkelte dyr som har rota seg bort fra resten av flokken. Men denne videoen (av Jan Helmer Olsen) viser hvor heftig det hele er. Flokken passerte visstnok like i nærheten av oss her om dagen.

Nesten fremme på Nedre Mollisjok fjellstue ble vi (omsider) sjuke begge to og vi måtte ta tre døgn på sofaen på Mollisjok før vi kom oss på beina igjen. Men alt i alt bør vi vel si oss fornøyd; etter nesten 14 måneder som nomader i vårt eget land er dette første gangen vi har blitt helt slått ut begge to.

Men snakk om flaks i uflaks, Per Edvard Johnsen som driver fjellstua viste seg å være en skikkelig hyggelig kar. Og stemninga ble toppers når 2. års studentene ved idrettslinja på Alta vgs. også var på tur. Per disket opp med selvfanga ørret og røye (vi snakker mengder!), poteter, grønnsaker og ekte Mollisjok-saus. Innertier, Per er en racer på kjøkkenet!
En stopp innom Nedre Mollisjok for å smake på de lokale rettene og nyte en rykende varm badstue er virkelig å anbefale!

Fra milevis om dagen til rett i kjeller’n, i hjertet av Finnmark. Men vi er på beina igjen og har 800 kilometer og 1 måned igjen å gjøre det på!
Per har gitt oss en kanonbra idé: å ro over Porsangerfjorden for å spare en del kilometer på skia, for ikke å snakke om hvilken kul vri mot slutten av turen dette kan bli..hmmm..

Et par uker etter at vi forlot Mollisjok, dro Per «Molleš Piera» ut på en tradisjonell samisk reise; reinsflytting på gamlemåten, fra Millisjok til kysten, med sleder og ski! Denne videoen (av Jan Helmer Olsen) gir oss gåsehud og er virkelig verdt å få med seg!

Det er effektivt å følge scootersporene nedover Kautokeinoelva...

...med pulker og ski på motorvei!

Stadig mer rein i området. De største flokkene blir flyttet mot kysten om natta.

Obelix har fått rollen som statist i "The seventies show"

På vei opp elveisen på Iešjohka...

Shit! ..de første tegnene på snøsmeltinga dukker opp

Vel fremme på Nedre Mollešjohka fjellstue...

...som ligger idyllisk plassert midt i hjertet av Finnmarksvidda

Per er født og oppvokst her og driver fjellstua som en av de få fastboende her ute i ødemarka

Bedre blir det ikke...

...og vannene her oppe er propp fulle av feit fisk! Daniel viser frem dagens største ørret på 3,7 kg!

Anders sine skistøvler er sprukket opp i alle bauer og kanter og lekker som to siler! Løsninga ble å ta hull i noen fotposer og tre disse utenpå. Vi satser på at skoa holder ut vinteren..

Like ved driver den trivelige familien Eriksen på gamlemåten, med sauehold midt på Finnmarksvidda! Fantastisk ;-)

tirsdag 17. april 2018

Vidda åpner seg

Etter turens "siste" to fjelloverganger satte vi ny pers i det vi gikk inn i Reisa nasjonalpark: 40 km med alt utstyret på slep. Vidda tok gradvis over for de spisse fjellene og terrenget ble mer og mer lettgått. Et par dager senere gjorde vi nok en dag med 40 km. Endelig går det unna!

I strålende sol og med maks gli på scootersporene mot Kautokeino møtte vi Johan Nokolai, en av flere samiske reineiere som for tida jobber på spreng med å flytte hordene av rein vestover mot sommerbeite i Nord-Reisa. Vi fikk låne en hytte av han og delte dermed opp turen mot Kautokeino.

Vel fremme i Kautokeino ble vi møtt av Jonny Aleksander, som geleidet oss på scootersporene frem til hytta vi nå har flyttet inn i. Vi har brukt de siste par dagene på å mekke på pulker og annet utstyr og resupplerer nok en gang for neste delmål som er Skaidi - Nordkapp er snart i sikte!

Obelix er til god hjelp opp fjellsida. Bikkja har blitt sterk underveis på turen!

Den sagnomsuste «kjøttkvernvarden» på Golddaláhku, fra tida da tyskerne hadde stillinger i grenseområdene her under 2. verdenskrig

Vi fikk høre at det "alltid" er vær i dette fjellområdet, men sola glimter likevel til innimellom all vinden og snøbygene

Lavvoen er samenes hjem på vidda, men flyttes til stadighet..

På Guolasjávri finner vi noen scooterspor å følge

Reisa nasjonalpark nærmer seg, og selv om landskapet fortsatt er kupert blir det stadig mer viddeaktig

Vi tar en natt på Somashytta, en åpen hytte nære finskegrensa

Ivrige finner ispilker på Somájávri

Bikkja nyter kveldssola

Det er forblåst og lite snø over høydedragene

Vi får øye på Siđusgohpi, nok en åpen hytte vi gledelig bruker

Riksrøys nummer 307 A1 er den siste av en lang rekke grensevarder vi har passert på turen. Herfra legger vi ruta mot indre Finnmark..

Siđusgohpi i solnedgang

Dette reingjerdet omtales som «grensegjerdet» og strekker seg enormt mange mil langs den norsk-finske grensa

Pulkene tømmes for godsaker, vi tester sjokolademuffens - på sag - i ovnen...digg!

...og mekker pannebrød til frokost

Godteri på tur!

Sola går ned i det vi trasker ut av Reisa nasjonalpark

Reindriftshytta vi fikk låne på Čáhppesgielas

Vel fremme i Kautokeino henter vi nye forsyninger. Obelix er rimelig happy med å få "full size dick sticks" tilsendt i gave fra GoodDog Shop & Barkery!!

Et besøk på Juhls Sølvsmie er nærmest obligatorisk når man er i Kautokeino

Her er alle velkommen inn gratis, selv firbeinte.
Opp til 10 gullsmeder fra alle verdens hjørner jobber på smia året rundt. Noe blir solgt her, mens mesteparten av smykkene eksporteres..

Sølvsmia ble startet i 1959 av det dansk-tyske ekteparet Regine og Frank Juhls. Og de holder fortsatt på! Dette rommet utgjorde hele hytta hvor alt startet...

...og siden den gang har det blitt bygget på én ny fløy for hvert tiår, noe som har resultert i et eksepsjonelt byggverk i seg selv. Alt er tegnet av ekteparet Juhls, oppført hovedsakelig på dugnad og kan vel trygt betegnes som et livsverk.

Regine og Frank har reist mang en gang til Afghanistan for å møte nomadene der nede og har smeltet disse inntrykkene sammen med samisk nomadekultur

Veggen til venstre ble slått ned i 1989, som en hyllest til Berlinmurens fall. Et nytt rom for det nye tiåret ble dermed innviet.

Frank har i flere år jobbet med en "tro kopi" av sin egen tommel...


...og setter nok med det enda et fingeravtrykk på et langt og dedikert livsverk

Mens Regine jobber med utsmykning av en hel vegg

Her er det mye detaljer, alt fra rustne bremsetromler til eksospotter, glass og stein blir brukt. Veggen er i stadig endring..


Utsikt over Kautokeino fra toppen av hoppbakken

tirsdag 10. april 2018

Treriksrøysa

Vel fremme på Goldahytta tok vi en hviledag og brukte denne på å stikke innom treriksrøysa, punktet hvor Norge, Sverige og Finland møtes. Ny milepæl i boks!


Nesten fremme på Goldahytta. Etter 8 dager i strekk med forflytning tar vi en hviledag her..


Treriksrøys nummer 1a

Ny milepæl i boks!


Anders og Obelix har tatt inn på Hundehytta, et mikroskopisk tilbygg på utedassen, men hvor alt er på stell. En skikkelig Reodor Felgen hytte!

Den bittelille ovnen svelger bare én bjørkekubbe før både hytta og vannet er varmt

På Goldahytta møtte vi Amy ekspedisjonsjenta og hunden Dee Dee, som nettopp hadde kommet i mål med turen sin: treriksrøys til treriksrøys, 800 km langs den finsk-norske grensa over syv uker. Disse blir å se på NRK etter hvert, Amys drøm er å få flere jenter med innvandrerbakgrunn ut på tur! Vi gratulerer med vel gjennomført:-)
Når vi trasker videre herfra finner vi utrolig nok powerbanken til Amy i skogen! Med skispor i alle retninger og noen centimeter med nysnø, hva er oddsen for det?