Eventyr i Norge: juni 2020

Verdens fineste grønski og min trofaste kompis har tatt farvel 💔💔

Obelix var tilfeldigvis den første som møtte oss da jeg for drøye 4 år siden tok turen til FOD-gården for å finne en turkompis til "Norge på langs". Allerede etter første kveldstur var jeg helt solgt og det tok ikke lange tida før jeg fikk låne han med på helgetur. Her hadde han maks uflaks og ble bitt av huggorm. Reaksjonen var uvanlig kraftig og få trodde han ville overleve dette. Etter seks døgn ble han skrevet ut, men de neste månedene ville kreve mye opptrening. Sammen med gode venner var jeg stadig innom gården og etterhvert fikk jeg ha ham på midlertidig prøve. Håpet var at han skulle komme seg og få bli med på den store turen. Etter 3 mnd bekreftet veterinæren at turen var forsvarlig og adopsjon var selvsagt 🐺💓😊

Etter denne problematiske "starten" har han fått med seg hele Norge på langs, på kryss og på tvers, et 15 måneders langt eventyr gjennom vill og vakker natur. Jeg trodde aldri det var mulig å få så god kontakt med en hund, den tilliten som han har vist har vært helt formidabel. Uredd har han blitt med på absolutt alt jeg har presentert han for; om det har vært kajakk på "åpent hav" eller kanopadling i pøsende regnvær, trekking av pulk over utallige fjell eller kløving rundt om i den norske fjellheimen, krevende toppturer eller bare et kveldsbad 🦴🐺

Etter den store turen har vi tilbakelagt milevis av stier bl.a. i Nordmarka og hverdagen har vært utrolig fin med Góklumpen som selskap både hjemme og med på kontoret. Snill som få har han hatt en tendens til å sitte "å glise". I mars begynte han derimot å henge etter, men i starten trengte han bare litt tid på å bli varm, før han kastet seg fremst i lina og kjørte på i kjent stil. Men plutselig en dag ga bakbeina etter på en av toppene i marka og han trengte stadig flere pauser for å ta seg frem. Tapper som alltid, helt uten klaging. Etter omfattende utredning ble det avdekket nyresvikt og kreft i milten og på slutten gikk det skremmende fort nedover med formen. Innser at jeg har mistet en venn for livet, men vil samtidig ta vare på alle de gode minnene. Selv om avgjørelsen var tøff så føles den riktig i dag og nå løper han nok rundt på de evige jaktmarker. Fire år jeg ikke kunne vært foruten er nå over.

Ønsker å rette en enorm takk til FOD-gården og det arbeidet som gjøres av alle de frivillige. Jeg anbefaler alle som tenker på å skaffe seg en hund eller katt å vurdere adopsjon. Min erfaring med dette har vært helt fantastisk og jeg kommer innom å går tur på gården snart igjen! 💓💓💓💓

Savner deg noe helt sinnsykt, kompis. Du vil aldri aldri bli glemt.