Fra Skoaddejávrihytta trasket vi videre til Gautelishytta i strålende sol. En enkel og kort etappe med mye nedoverbakker, noe vi ikke har hatt så ofte i det siste. Når vi nærmet oss skimtet vi ferske skispor rundt hytta og begynte å ane at vi ikke er alene i fjellheimen.
Vi har ikke sett turfolk på ukesvis; klarer vi å oppføre oss som folk, eller vil vi bli kneblet og tatt med til nærmeste sirkus? Vi endte med å dele hytte med tre superhyggelige briter, som hadde vasa rundt i Nordkalottens verden i de siste tjue år. Og det ble selvfølgelig skjenket te i store doser utover kvelden.
Samme ettermiddag ankom et tog med 8 belgere hytta; en komvers mini-ekspedisjon i de norsk-svenske grensefjellene. Det viste seg å være en morsom gjeng og det ble god stemning på Gautelis denne kvelden. Britene fartet videre mot Sverige, mens vi tok følge med våre nye belgiske venner til Cunojávrihytta via Cáihnavággihytta.
Da vi var klare for avreise fra Cunojávri, kom Jørgen gående i sola, en fornøyd type som til vår store overraskelse også går Norge på langs! Fra nord til sør på 4,5 måneder: solo. Kartene ble brettet ut og vi fikk en rekke tips angående rutevalg videre nordover. Til gjengjeld fikk Jørgen info av oss om sin ferd videre mot Sulitjelma. Skravla gikk og etter et par timer kastet både vi og Jørgen inn årene for dagen og tok en natt til på den koselige hytta. Gøy å møte likesinnede på tur!
Før avreise leste vi at vinteren 2017/18 skulle bli den siste i en årrekke med unormalt stor solaktivitet og dermed mye Aurora Borealis. Til nå har vi hatt en hel måned med nordlys på turen og har blitt vant til at lyset danser på nattehimmelen. Men de siste dagene har det tatt helt av!!
|
Mr i sitt rette element!
Bikkja har blitt i merkbart bedre form underveis på turen. Drar som bare rakker’n og helt ute av seg sjæl hvis Jan Arne trasker i forveien. Flokken må holde samlet. Han kan starte 150+ kg i motbakke, bestående av to pulker og et par felleski. Han er ustoppelig og Alltid klar. Etter å nesten ha tatt kvelden etter huggormbittet i 2016, er dette skikkelig morro å se! |
|
Dette pulk-oppsettet har funka nesten hele Nordland på langs..på grunn av alt terrenget, er det bedre å dra hele lasset sammen med bikkja (hvis det ikke er for kupert, vel å merke..) |
|
Kebnekaise bakerst i bilde. Sveriges høyeste topp! |
|
Gautelisvatnet er som mange andre vann, kraftig nedregulert |
|
Gautelishytta er dagens mål.. |
|
..og hit strømmer det til med: Folk! |
|
..og enda flere folk! Hjææælp! |
|
Gruppa med belgere kommer fra svensk side |
|
Roen senker seg på hytta |
|
Og om et par dager er det meldt max på nordlysvarselet |
|
Nesten for bra komfort, sauna inside |
|
Våre britiske venner skal videre til Sverige |
|
Mens vi holder oss på norsk side |
|
Durmålsfjellet skiller seg ut i terrenget, her vil ikke snøen legge seg så lett.. |
|
Vi når igjen den belgiske gruppa på vei opp mot Rivgovárri |
|
Sjukt bra plass å være akkurat nå..grensefjellet Stuorraijdda ruver i bakgrunnen (over armen til Jan Arne), som vi rundet for et par dager siden |
|
Cáihnavággihytta er neste stopp.. |
|
..og vi sjekker inn på denne gamlestova.. |
|
..hvor vi presterer å finne en hjemmelaget chorizopølse - uten dato, for ikke å snakke om et par runder på han Kjell |
|
Storsteinsfjellet og litt av iskappen |
|
Anders durer på mot.. |
|
..den strøkne Cunojávrihytta, vi tar gammelstova som vanlig |
|
Grovbrød ala innbakt ost & spekeskinke |
|
Jørgen dukker opp og alle er oppslukte i kart og historier..timene går før vi alle kaster inn hånklet og blir her til i morgen |
|
Nordlyset er på plass, ikke et sekund forsinka! |
|
Nordlyset opptrer på mellom 100 og 200 kilometers høyde (10-20 ganger høyere enn flytrafikken). Grønt lys skyldes at partiklene som blir slynget ut fra sola, kolliderer med oksygenmolekylene i lufta. Det er derimot mer sjeldent at nordlyset er rødt, det skyldes møte med nitrogenet i lufta. |
|
Wilson er i ekstase! |
|
Så her krysses våre stier: NPL i motgående felt.. Vi ønsker Jørgen sjuukt God Tur videre sørover:-) Good times! (Jørgen naila ifølge ryktene alle fjellovergangene til Sulitjelma, selvfølgelig på norsk side: bra jobba på egenhånd det). |
|
Og ikke lenge etter forlater også Pieter og resten av den belgiske gjengen oss. Kult å endelig møte folk igjen, vi har knapt nok sett et menneske i fjellet siden november (det er FIRE måneder det)! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar