lørdag 12. mai 2018

Snøsmelting, juks & slanking

Videre over Lille Porsangfjellet og Børsfjellet lå det ennå godt med snø. Men da vi nærmet oss Storelva ved Kunes, ble det stadig mer og mer barmark under skiene. Smeltevannet rant absolutt over alt og det som var igjen av den råtne snøen holdt ikke engang pulkene flytende. Alt raste rett igjennom.. Den siste mila ned mot Storelva gikk vi med ski og pulker på barmark og med steikende sol haglet svetten selv i nedoverbakkene.

Før vi krysset Porsangerfjorden ringte vi rundt for å høre om Storelva hadde gått og hvordan mulighetene var for å krysse. Her finnes det nemlig ingen bro i mils omkrets. Og det ligger vel i kortene at vi tok sjansen..

Men det varme været har endret situasjonen fra time til time. Da vi omsider nådde frem til Storelva tre dager seinere fikk vi hakaslepp; den som er glad i livet vader ikke over det her. Med godt over 200 kilo utstyr og en bikkje med på tur, måtte vi derfor krype til korset og be om hjelp (selv idéen om å lage en "båt" ut av pulker og ski måtte kastes). Kjetil Hanssen stilte gladelig opp og hentet oss med båt og fraktet oss trygt over elveutløpet: For første gang på turen har vi jukset et par kilometer..nåvel..

Vel fremme i Kunes fikk vi leid en koselig hytte av Kjetil og kona Bjørg Masternes. Og her ble vi nødt til å tenke nytt: Værvarselet melder om enda mere sol og varme og den plutselige snøsmeltinga gjør det vanskelig å fortsette med såpass tung last. Vi har derfor slanket kraftig ned på utstyret og satt igjen to av tre pulker. Alt unødvendig er lagt igjen, selv teltet. Vi hadde i utgangspunktet med mat til å nå helt frem til Vardø, men deler nå opp resten av turen i to og resupplerer i Tana bru.

Bjørg lånte oss en bil til litt praktiske greier og hjelper oss blant annet med å sende utstyet vi har lagt igjen til Kjøllefjord (senere plukker vi opp dette med Hurtigruta på vei sørover). Makan til flaks at vi skulle møte så hjelpsomme folk nettopp her. Vi takker for all hjelp og et par kjempehyggelige dager i solveggen ;-)

Med lettere oppakning satser vi på opprinnelig plan - å nå Vardø med ski på beina..

På vei opp Lille Porsangfjellet skimtes Porsangerfjorden fortsatt i det fjerne, den er tross alt Norges 4. lengste fjord
Tror vi har funnet landets lengste motbakke..



Det begynner å bli veldig lite snø i fjellene og vi er spente på snøforholdene videre over Laksefjordvidda

Bekker og elver åpner seg overalt, meter for meter på sekunder!

Her gikk Jan Arne og speidet bare 30 minutter før!!

Vi begynner å gå mer på bar mark enn på snø, og det koster krefter

Når vi nærmer oss Storelva ved Kunes, er snøen så å si helt borte..

Pokker! Elva er åpen!
(Åpnet seg vistnok fire dager før..)

Jan Arne tar ansvar og ringer etter en løsning, mens sideelvene åpner seg mens vi ser på..

Storelva viser hvorfor den har fått navnet sitt

Vi vurderer mulighetene for å komme oss over...

...men den strie elva er full av isflak på opp til hundrevis av kilo

Vi er heldige og blir hentet med båt nede ved utløpet...



...og tar oss derfor lags elven og ned mot sjøen

Det er kliss vått over alt og hele skauen er fylt til randen med vann

De siste 10 km har vi nesten ikke gått på snø

Kjetil kommer til unnsetning og hjelper oss over til andre siden...
...hvor vi leier en hytte med super utsikt inn mot Kunes...



...og utover Laksefjorden

Full ompakking, vi slanker ned på ALT unødvendig ræl

Masse god stemning med Bjørg, Kjetil og Gunnvald i solveggen

Med lettere oppakning er vi klare for å peise på mot Vardø!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar