Solen viser seg på Auronasa

Etter en lang periode med stabilt men overskyet vær, fikk vi endelig sett solen for første gang på over én måned! Passende nok gikk vi samtidig forbi Auronasa (1129 moh), som er et hellig fjell for Samene og som også utgjør logoen til Rana Turistforening. Like ved fjellet ligger det et gammelt samisk offersted, som viser hvor viktig dette stedet var for Samene. For oss ble det en minneverdig dag, med utsikt mot Saltfjellet og et fantastisk spekter av farger.

Vi makset dagen med å komme oss helt frem til starten av Saltfjellet og tok oss noen velfortjente dager på hytta Bolnastua ved E6. For å kunne kose oss litt ekstra, haiket Anders til nærmeste butikk for å handle fersk mat og drikke. Og det hele ble konsumert med andakt!

Dagen gryr ved Corraskoia og gårsdagens tåke er sportløst forsvunnet

Utsikten sørover er helt konge!

Jan Arne på vei opp mot Tjårrås

Sola treffer fjellene mot vest

Lyset er helt sjukt fint

Og for første gang på over  én måned får vi endelig se sola!!

I nord lyser Saltfjellet opp, neste område vi skal forsere

Yes!

Auronasa er Samenes hellige fjell og viser seg fra sin beste side!

Flere ferske jervespor..

Fra koie til koie

Etter noen bra dager på Umbukta fjellstue, satte vi kursen videre mot vårt neste mål som er Sulitjelma. På denne delen av turen ligger hyttene og koiene som perler på en snor, noe vi benyttet oss av til det fulle. Det er utrolig godt å kunne tenne opp en peis etter en lang dag i kalde temperaturer. All ære til Rana turistforening som driver disse hyttene, som uten unntak er godt utstyrt og vedlikeholdt.

På vei opp mot Sauvasshytta

På vei over Ivakskardet (1085 moh) mot Kvitsteindalstunet

Og dagene er som en sammenhengende blåtime

Obelix følger nøye med på nødrep av skisko...

Hyttekos i sikringsbua på Kvitsteindalstunet

Neste dag finner vi brua over den åpne Litlumelva...

...og tar en natt på den koselige nødbua Kvepsendalskoia (770 moh)

Vogntoget til Anders og Obelix

Fint lys over Ardekfjellet

Jan Arne tråkker spor så det blir lettere å få bikkja til å gå i riktig retning

Den lave sola klarer så vidt å skinne inn over Slettfjellet. Her ser vi videre inn mot Sverige.

Vi ser ofte ferske jervespor, men jerven selv virker å være ekstremt sky

En flokk med ryper letter i det vi kommer ned i Bjorådalen. Flere hull i skarelaget avslører hvor rypene har trykket.

Lyset er spesielt på denne tida av året

Ro i sjela på Virvasshytta

Jan Arne navigerer spot on og vi finner nødbua Corraskoia (940 moh) i tåka

Vi er som regel de første som er innom hyttene i området, det er få folk som ferdes i fjellet på denne tida av året

Yatzytime!

Med denne sikten tar vi en værdag på Corraskoia, ikke den værste koia å slå ihjel litt tid på:)

Real jul og et svett nytt år!

På bittelille julaften var endelig minusgradene tilbake og vi satte kursen videre nordover fra Sivertgård. Jula har vært et par-tre smuler annerledes enn den pleier, men det er også skikkelig digg å ikke ha noe som "må gjøres". Over tregrensa har underlaget vært fast og fint, mens nede i skauen har det gått i sneglefart. Én meter med pudder og kratt er en real utfordring..

Julaften ble feira i teltet i Tjetterskardet og vi dro den heeeelt ut! Jan Arne kjørte på med en «Kebabgryte», mens Anders klinte til med «Torsk i karrisaus», alt sammen ekte frysetørra, selvfølgelig.. Dagen etter sleit vi oss videre over fjellet og ned gjennom skauen til Steikvasselva. Her møtte vi Roar på Granås, som hadde gjort oss en kjempetjeneste og kjøpt inn mat til oss. Og det ble også en øl her for å feire dag 300 på tur! Roar ba inn på kaffe og kaker og gjorde neste dag lettere for oss ved å kjøre opp scooterspor i retning av Speltfjelldalen, vi takker og bukker.

Vi tok så en hviledag på Gressvasshytta før vi startet på den siste delen mot Umbukta fjellstue. Til vår store overraskelse, kom vi inn i et område som nesten var blottet for snø og vi måte dra pulkene over lyng og fjell. Men på selveste nyttårsaften kom vi endelig frem til Umbukta, der vi feiret med å slappe av foran TV'en med en god film. Fjellstua er egentlig stengt for sesongen, men Thor Inge som driver stedet, hadde ingen problemer med å finne husly for oss. I tillegg disket han opp med en god middag! Thor Inge har forresten gått Norge på langs hele tre ganger og driver og planlegger en fjerde tur! Vinter, sommer og sykkel er gjennomført, nå står rulleskiene for tur.

Tøft terreng og føre sliter på utstyret og bare etter en måneds bruk tok den ene glidelåsen kvelden på Alfa Polar skoene til Jan Arne. Å fikse slikt langt ute i gokk er ikke lett, men vi fikk vite at det fantes en skomaker i Mo i Rana som kunne hjelpe. Sent på kveld tok Thor Inge med seg skoen til Per Kyrre Hall hos Bjarne Hall AS og han fikset skoen, slik vi kunne fortsette neste dag. Dette var ikke akkurat innenfor normal åpningstid og vi setter enormt stor pris på slik service!

Vi håper det nye året byr på mange fine opplevelser. Kom dere på tur og ha et "svett" nytt år alle sammen!! :-D

Fantastiske perlemorskyer!

Sivertgård i all sin prakt...

...et passende sted å ventet av en mildværsperiode

Restene etter stormen «Birk» sørger for å gjøre oss værfaste en dag oppe ved Storbekktjønna. Pulkene blir begravd i betong..

Fine forhold videre over fjellet mot Steikvasselva

Under tregrensa sliter vi oss gjennom pudder og mørke

Tørketid på Gressvasshytta

Takk til jokeren som hadde satt igjen en pils på hytta

Fra campen i Stordalen har vi utsikt til Okstindmassivet og alle brearmene

Det blå lyset mot nord er magisk, her ser vi utover Storakersvatnet på vei til Umbukta. Vinden har fjernet nesten all snøen!

Vi har 3,5 timer med dagslys om dagen, før sola går ned

På Umbukta får vi servert både kjøttkakemiddag og kake til dessert, yummy!

Kartet studeres nøye, Thor Inge har en rekke tips fra sine egne NPL-turer

Umbukta fjellstue 1. januar 2018!

Vi har rigget oss til i Rødstua og er nok ikke de første NPL-erne som bor her ;-)