torsdag 9. november 2017

Kartet er fornyet

Kartet er fornyet og det er nå mulig å finne alle blogginnleggene direkte fra kartet.
- Trykk på 📷 og deretter på linken som ligger under bilde.

Trykk her for å komme til kartet

Rutevalg, camper, resuppleringer osv per i dag


tirsdag 7. november 2017

Helt sjef på Skorovas Gruber

Stia fra Skjellbreia til Skorovatn.....finnes ikke... Men det er nesten forståelig, for terrenget i dette området er kupert og flere titalls dype sprekker splitter landskapet.
Vi brakk opp de vel 30 km og satte camp like før fjellet Litlblåmuren. Neste morgen sto vi opp grytidlig og ga oss i vei over Mettiskardet i en halvmeter snø. Etter nesten 10 timer og 16 kilometer opp-ned-opp-ned, var det utrolig digg å komme frem til Skorovatn! For første gang "ever" har vi gått bikkja i senk og måtte faktisk ta kløven hans de siste par kilometrene. Det er tungt med kløv i nysnø, i berg- og dalbaneland, bare spør Obelix..

Vi har fått en skikkelig hyggelig invitasjon nettopp her, den gode kollegaen og sjefen til Anders har tatt turen for å vise oss rundt og møte oss på tur:-) Jon Kåre er nemlig født og oppvokst på Skorovatn! Utrustet med flagg i sekken gikk han oss i møte oppe på fjellet, før vi sammen satte kursen ned mot den gamle trehusbebyggelsen med hodelyktene på.

Historie er gøy og Jon Kåre kjenner nok til Skorovatn bedre enn de fleste, særlig fra tida da det var gruvedrift her oppe. Skorovas Gruber ble stiftet i 1915, men på grunn av 1. og 2. verdenskrig, klarte en ikke å få i gang driften før i 1952. Malmen ble hentet ut og sendt videre vestover til Kongsmoen, via Nord-Europas lengste taubane på denne tiden, hele 45 km lang! Taubanen hadde 169 master og 600 kibber (lastekasser), som hver hadde en nyttelast på 800 kg.

I starten hentet en ut svovelkis, som ble brukt til fremstilling av svoveldioksid og svovelsyre. Lønnsomheten i utvinning av svovelkis forsvant gradvis og en la derfor om driften til å kunne hente ut kobber og andre mineraler. Etter flere år med usikkerhet og dårlige driftsresultater, ble driften stoppet helt i 1984. Når gruven var i full drift, hadde Skorovatn over 600 fastboende og det ble til og med arrangert NM på ski her i 1967. Siden gruven var det eneste som fantes av arbeidsplasser på Skorovatn, så har fraflytting ført til at det i dag bare er 19 fastboende igjen.

Det har vært et par supre dager på Skorovatn! Og selv om Jon Kåre knuste oss i yatzy, så takker vi så mye for en hyggelig og minnerik tur!

På vei fra Skjellbreia bugner det av sopp i skauen, ferdig frosset på stilk går de kjapt å plukke og rense

Én dag her ville gitt minst 100 kilo sopp!

En av Ågardselvas mange kulper
- Se jettegryta oppe til høyre

Dagens fangst forvelles i panna i forteltet. Kombinert med litt Carolina Reaper-chilli som vi fikk av Jon Vegar i Skjækerfjella, hever dette smaken på tørrmaten betraktelig..

På vei opp mot Mettiskardet

De aller fleste vannene i området ligger på tvers av retningen vår, men pent er det og trolig fiskerikt

Det er gøy å møte Jon Kåre igjen, som disker opp med intet mindre enn reinsdyrsmedaljonger og masse godt tilbehør ved ankomst:-)

Bikkja er padde flat etter dagens økt. Da er det godt å få smurt opp potene og få komme inn i varmen:-)

Det er idyllisk i Skorovatn og vi har blitt innlosjert i denne funksjonærboligen...

...som har flott utsikt til kapellet...

...og store deler av trehusbebyggelsen rundt. Husene var i gruveselskapets eie frem til avviklingen i 1984 og var tradisjonelt malt i gult, rødt, blått, grønt eller grått.

Vi får full omvisning av Jon Kåre...

...som har masser av historier fra han vokste opp her;-)

En av de gamle inngangene til (de nedre) siloene, som ligger skjult i berget her

Det mekaniske verkstedet inneholdt alt av maskiner og utstyr i sine glansdager. Taubanen opp til toppen av gruva hadde bunnstasjon i samme bygning.

En annen taubane gikk herfra og hele 45 km ut til Kongsmoen. 800 kilo med malm ble fraktet i en kibb hvert 58. sekund! På Kongsmoen sto lasteskipene og lesset.
(Det gamle bilverkstedet ligger til høyre).

En av de to gjenstående mastene til taubanen, med en kibb hengende under kabelen

I den lokale butikken er det utstilt svovelkis og utenfor står kibb nummer 108 plassert

Skorovas Gruber (taubanen til toppen av gruva er innkapslet) Foto: NTB/Scanpix

Utsikt over Skorovatn

Jon Kåre har med en hyggelig (og sjukt god) hilsen fra Anders sine kolleger i Erichsen & Horgen;-)
Vi fikk i oss hele greia! Uten hjelp..

#vannimunn

Planlegging av den videre ruta. Vi er heldige og får kontakt med Nordlandsporten, hvor vi henter neste pakke. Nord-Norge står straks for tur!

Vi er klare for avreise. Takk for et skikkelig trivelig opphold på Skorovatn, Jon Kåre! Vi sees på kontoret:-)

Litt historisk påfyll for de interesserte. Bildene er utdrag fra boka Alle tiders Skorovas (trykk på bildene for bedre oppløsning).



lørdag 4. november 2017

Hviledager på Skjelbredtunet

For første gang på lenge har vi hatt en skikkelig hvileperiode; dels på grunn av været og dels fordi vi har brukt tida på en del praktiske saker. Men vi har også fått sett oss litt rundt "hytta vår" på Skjelbredtunet. Med litt trasking og haiking langs RV74, går det for eksempel kjapt å komme seg til kanten av Lierne nasjonalpark og gå timesvis rundt i noen utrolig fine skogs- og myrterreng der. På denne måten har vi også fått klemt inn noen jaktturer og greier:-)

I hele 12 dager har vi slappet av på den koselige hytta. Vi har utvekslet bounty-skjokolader mot Panna Cottaer, karameller og kaker med Berit; alt hjemmelget, selvfølgelig (nom&nom&nåm). Vi har spist mat til den store gullmedaljen, for å feite oss opp før vinteren.. Berit var så grei å ta oss med over grensa på harryhandel i Gäddede en av dagene, og dét var en produktiv dag. Vi kjøpte til sammen 23 kilo supper og skjokkiser, som vi deretter postet tilbake til lageret på Hellesylt; hamstringen for vinterettappen er med dette i boks!

Snøen som kom for noen dager siden har mer eller mindre smeltet vekk og værmeldingen ser litt bedre ut fremover, med mildere vær enn tidligere. Vi er klare for å peise på videre nordover, over fjellet mot Skorovatn, hvor vi skal møte Jon Kåre!

Nattas snøfall over Skjelbredtunet...

...smeltet allerede dagen etter i regnværet.
Her er hytta vår:-)

Berit viser oss mineralparken i Nordli. Thulitt er Norges (uoffisielle) nasjonalstein!

Anders er ute å prøver jaktlykken...

...men må nok nøye seg med frossen sopp...i dag også

Obelix følger spent med på...

...Jan Arne, som slenger en hjemmelagd pizza à la "vanlig steikovn" inn i den vanlige steikovnen;-)

Dagens dessert er bounty:-)
Kokosmassen kuttes opp i terninger...

...før de dyppes i mørk skjokolade

Very nice indeed!

Etter noen digge hviledager er vi klare for flere mil, Skorovatn neste!

torsdag 2. november 2017

Storfugljakt med norrbottenspets

I dag hadde jeg griseflaks og fikk bli med på storfugljakt med Kim Backlund, en skikkelig trivelig og jaktfrelst svenske, som har bosatt seg i trøndelags dype skoger.

Kim har to norrbottenspets-tisper (også kalt nordisk spets): Mini på tre og et halvt år og Mylte på åtte. Sammen bruker de usannsynlig mye tid på jakt i Lierne, men også på svensk side av grensa. Vi snakker toppjakt med rifle og treskjellende hund; og fordi han bruker spets, er Kim en av noen få titalls aktive i Norge som driver med nettopp dette.

Vi har gått et par runder i skauen i dag og tok Mini med på den første. Det tok ikke lange tida før bikkja hadde los på en hel gjeng med tiurer og en formasjon på sju fugler kom svevende nedover lia, rett over hodene på oss! En skikkelig morsom naturopplevelse, men selvfølgelig ingen skuddsituasjon med rifla. Og gjett om det er storfugl i disse traktene; den neste timen telte vi hele TI tiurer til, i tillegg til et par orrfugl! Men selv om Mini gjorde reint bord, så ville ingen av fuglene sitte lenge nok i træra til at vi kom på godt nok skuddhold.

På runde to testet vi et nytt terreng og ga Mylte en sjangse. Hun dro ivrig avgårde innover skauen og hadde los på enda et par tiurer og en orrfugl (vi mistet nesten tellinga for å si det sånn)..

Vi vendte tomhendte hjem, men det var en utrolig morsom opplevelse å få med seg det her. Et crash-course for min del. Kim er virkelig et leksikon når det kommer til denne jaktformen og jeg tror ikke jeg overdriver om han forutså minst ti jaktsituasjoner i løpet av dagen..

Kim driver forøvrig en kennel med norrbottenspets og har en hjemmeside som er verdt å klikke innom for de interesserte;-)

Vi er ute på første jaktrunden med Mini. Fordelen med spets-jakt er at man kan gå å skravle seg gjennom skauen, bikkja gjør nemlig søket opp til flere hundre meter unna oss :)

Sju feite tiurer har nettopp blitt støkket opp av Mini. De kom flyvende i formasjon nedover åsryggen, 15 meter over hodene på oss! En skikkelig rå naturopplevelse..
(og hvor er det jævla kamera når det skjer noe?)

Mini (3,5) kommer innom oss med jevne mellomrom...

...før hun setter fart inn i skauen på nytt søk

Her har tiuren sittet i furua og beitet, det er tynt med nåler igjen innerst på greinene

Mini har fått los på en tiur og Kim signaliserer at vi avventer litt...

...det er omtrent 200 meter hold, men fuglene sitter dessverre ikke lange tida før de stikker videre i dag

Det er lettgått terreng her oppe

Mini på ny visitt

Vi har nettopp spotta to røy, som har søkt tilflukt noen hundre meter unna


Kim i sitt rette element!

Over på neste jaktterreng og vi starter med å ta oss gjennom et litt uvanlig belte med contortafuru

Nå får Mylte (8) lov å prøve seg
Men det er kongeørn i lufta, og Kim er tydelig bekymra for bikkja...



...men Mylte bryr seg lite og koser seg på jobb

Selv om vi ikke fikk noe fugl i bakken i dag har dette vært en helt perfekt dag! Takk for turen til både Kim og bikkjene ;)