Superheldiggriser i Sulis

Vel fremme i Sulitjelma ble vi møtt av verdens hyggeligste Eva og Kjell Sture, som var så utrolig godhjerta at de lånte oss feriehuset sitt i noen dager. Snakk om heldiggriser på tur!

Kjell Sture har jobbet i Sulitjelmagruvene i en mannsalder og selv om gruvene er lagt ned og pensjonisttilværelsen nytes, er interessen for stein og mineraler på topp. Kjell Sture er med i Sulitjelma historielag og er en av flere pådrivere for å få i gang virksomheten igjen.

For etter hele 104 år med gruvedrift i Sulitjelma ble produksjonen avviklet i 1991. Allerede i 1915 bodde det 3000 mennesker her og gruvene var da Norges nest største industriarbeidsplass med over 1700 ansatte. Det har vært drift på 18 forskjellige forekomster og det ble i hovedsak tatt ut svovel, kobber og zink. Omlag 26 millioner tonn malm er blitt tatt ut, noe som har gitt hele 470 000 tonn kobber, 215 000 tonn zink og 5 320 000 tonn svovel. Fra kobberet kunne en i tillegg utvinne 5 gram gull og 600 gram sølv per tonn. I starten ble malmen fraktet over fjellet på hesteryggen, men etterhvert ble det etablert togbane lenger og lenger inn i dalen. Drifta ble avviklet på grunn av lav kobberpris og lettere tilgang på svovelkis som følge av den økende oljeutvinningen. De siste årene har etterspørsel og pris derimot økt og det jobbes med å gjenoppta driften på de gjenværende malmreservene (som er anslått til omlag 11 millioner tonn). Tiden vil vise om det på nytt vil bli liv i Sulitjelmas fjell. Spennende!

Etter en rolig dag i Sulis, tok vi bussen ut til Bodø for en langhelg på hotell! Det var helt konge med et lite "avbrekk i turen", traske byen rundt på kryss og tvers og ta seg et par øl. Ikke minst fikk vi ordnet et par praktiske greier og møtt noen kolleger av Jan Arne!

Tilbake i Sulis kom pakkene på løpende bånd til nærbutikken. Bikkja har fått seg ny pulk, mens Jan Arne har speller nye ski, etter at stålkanten gikk ad undas. Ellers har tida gått med til å reparere slitent utstyr..og ha gompekikk, seff..

I Sulis møtte vi ingen ringere enn Cato Hultmann, en ernergisk og kjempehyggelig fjellets mann. Cato har brukt norsk natur mer enn de fleste og har jobbet for bladet Villmarksliv helt siden oppstarten i 1973. I tillegg har han utgitt flere bøker og skrevet hundrevis av avisartikler og holdt foredrag rundt om i hele landet. En engasjert mann og som nordlending satt banninga løst hos 77-åringen;-) Vi klarte heller ikke å lure oss unna et intervju, dette vil bli linket til under "media" senere..

Kamuflert bløtkake til gæmlisen!

Pulken er i filler. Bare å bytte, mener Obelix..

Sporene etter gruvedrifta gjør Sulitjelma til et sted med sjel

På besøk i skrivehula til Cato, hula er som et levende museum!

Cato kan skilte med en imponerende samling av betydelig historie; en mann som har satt sine spor gjennom et særdeles innholdsrikt liv

Cato ble tildelt Fauske kommunes kulturpris i 2011

Fotoapparatet har vært Catos øyne gjennom store deler av livet, naturen er aldri lik fra én dag til en annen (her med et bilde av ei rype i vinterdrakt)

Utsikten over Sulitjelmafjellene har gitt mye inspirasjon. Fjellene betyr mye for Cato og Sluskhatten har han faktisk fått navngitt (etter 16 års innsats), som en honør til gruveslusken (rallaren) i Sulitjelma
(vi passerer Sluskhatten senere på turen)

Vi takker for en skikkelig hyggelig visitt!

Case id #176-671

Dømmes til...

...en seriøs klipp! Ps: fortsatt uteligger:)

Eva, Kjell Sture og Cato er innom og Kjell Sture viser frem de tradisjonelle aluminiums-molte-ryggsekkene,
som alle i Sulis brukte på 50- og 60-tallet!

Familien Blind er samiske og kom innom med hjemmegarvet reinskinn etter å ha slått av en prat på butikken:-)

Skinnet var perfekt til reimene, som må til for at ikke skaren skal ta livet av borrelåsene..disse poteskoa tåler en god støyt nå!

Et okseøre er yummy! Takk til GoodDog Shop & Barkery i Oslo, for å sende en skikkelig variert godtepose i posten!