fredag 1. september 2017

Fjellovergang som gir melkesyre i beina

Vi har så vidt startet etappe #3, men er godt i siget nå. Vi fikk testet oss skikkelig på en fjellovergang som går mellom Aursjøhytta og Åmotsdalen på Dovrefjell. Kilometer på kilometer med stein og atter stein, en hel dag brukte vi på å komme oss igjennom dette ugjestmilde men usedvanlig flotte terrenget. 

Foreløpig er det paddeflatt, breene har nok bulldoset over her i årevis

Tåka ligger som et lokk oppe i skaret


Når sola bryter igjennom blir det mystisk i fjellheimen


Jaddaaaa!

Sola får fjellet til å koke


Obelix er rimelig fornøyd med å være landkrabbe fremfor matros;-)

Steinhelvete er bare så vidt begynt

Fordelen med Norge er alt det rene vannet vi har



Naturkreftene har lekt seg her oppe...

...hele fjellet virker å være demontert, men ikke stokket om


Mange kilometer i dette terrenget med tung oppakning gjør vondt!

Og hvor kommer du fra, om vi tør spørre?



Langt der fremme kan vi se konturene av en dal

Kun nedoverturen gjenstår

Hele fjellet er som et gigantisk puslespill


En kloss av en sky har slukt Snøhetta og fjellene rundt

Vel fremme og månen hilser oss velkommen til Dovrefjell

En velfortjent tørrfisk fra Steigen er ikke å forakte;-)

onsdag 30. august 2017

Eventyri beina og drømmestart på etappe #3

Vi har brukt de siste par dagene i Eikesdalen på å stue vekk padleutstyr og gjøre klar sekkene for etappe #3. Vekta bikka godt over 40 kg på første forsøk og det blir i meste laget for kroppen over tid. Vi halverte matrasjonene og starter med oppakking for en ukestur. I tillegg har vi gått gjennom utstyret flere ganger og tatt vekk mye av "luksusen". Sekkene er nede i 35 kg ved starten av hver ukesetappe, dette må gå...

Kartene har blitt studert for å finne en rute opp til Aursjøen som ikke går på asfalt (selv om det er aldri så fint innover i Eikesdalen). I strålende vær satte vi kursen oppover langs østsida av vassdraget, for deretter å ta høydemetrene opp til Kaffiberget samme dag. Det er utrolig fint her inne, men flåtten er en helvetes plage for bikkja. Etter en times tid plukket vi hele 125 stykker ut av pelsen og ti av disse hadde allerede boret seg fast! Men vel fremme på Kaffiberget ble vi kvitt denne galskapen for en god stund. Vi er skikkelig klare for høstfjellet nå!

Det er mange gamle og spesielle trær i Eikesdalen

Jan Arne og Wilson ankommer Kaffiberget

Fersk sopp fra skogen spriter opp tørrmaten


Obelix ler av stilen til Jan Arne

Reinsdyrsjakta har startet...

...og Mr synes det er spennende greier

Litt av en skue å se seg tilbake, vi forlater Vestlandet for denne gang

Hoemstinden i Eikesdalen kommer vi til å se i mange dager, den karakteristiske stripa i fjellet er lett å kjenne igjen

Vi krysser fjellet og går ned...

...i Stordalen...

...som vi følger hele veien til Aursjøen

Lenge leve latskapen

Det er det enkle liv som gjelder herfra, i motsetning til padleetappen har vi nå "bare" en sekk

Høsten er så vidt i gang

Og det bugner av blåbær i høyden

Jan Arne gomler i seg blåbær

Aursjøen med demningen i forkant 

Det er vakkert på fjellet på denne tida av året...

...bare ett og annet blad har forstått at høsten er nær


Crazy bananas...

...over funnet til Obelix (reinsdyrslabb)


Venteleken, frem til middagen er klar;-)

lørdag 26. august 2017

Rattkjelkestuntet fra 2013:-)

Påsken 2013 var episk! Sammen med Jon Vegar kjørte Anders ut av Oslos møkkete gater, en hel uke med fjell og sprell i vente! På vei oppover kastet vi bilen av veien ved Lillehammer og spontankjøpte en snowracer..

Vel fremme i Eikesdalen sto sola på maks. Med truger på beina brukte vi ni timer på å vasse i snø over fjellet til Katthammaren. På påskeslush og med en snowracer på slep;-) Etter litt klabb og babb og mekking av hopp, satt vi plutselig "klare" på akebrettet. Anders bak rattet og Jon Vegar bakpå, selvfølgelig iført vingedrakt.. Foran oss var det 1000 meter med deilig luft! Stuntet ble episk, sinnsyk times;-) Men rattkjelka, den har vært savnet i over fire år nå..

Da vi var på Eikesdalsdagene for et par uker siden kom Anders i snakk med Ann-Kristin fra Vike. Av en eller annen grunn kom historien frem og guess what?! Det viste seg at broren hennes hadde kommet over kjelka når han var på tur under fjellet! Makan til flaks!

I dag har vi derfor vært på skattejakt, med god hjelp av Thea, Pia & Petter;-) Forklaringa var god og vi gikk rett på sak. Uten tips hadde nok ikke kjelka kommet til rette. "Hold Norge rent" heter det seg, men rattet det mangler fremdeles:-)

Anders på test-run;-)

Jon Vegar er klar som alltid

Nu kjør vi...
...det gjelder bare å treffe "midt mellom appelsina"


Jon Vegar stikker av...

...mens Anders tviholder på doningen
Majestetiske Katthammaren i solnedgang

Tipset sa at kjelka skulle ligge i den venstre ura...

...langt oppe til høyre i skogen

Lenge sida sist;-)

Mon tro om den har flydd ned hit på egen hånd, eller blitt med et snøskred ned...