I starten av november begynte Obelix å oppføre seg rart. Han var ofte tungpustet i perioder og hadde varierende energinivå ute på tur. Sist vi var på Hellesylt orket han knapt å gå på tur den ene dagen (og det er veldig ulikt han), mens det var full fres den neste. Formen gikk opp og ned i noen dager. Tilbake i Oslo ble det såpass ille at jeg tok han til veterinæren. Etter tips fra en kollega dro vi til Maridalsveien Smådyrklinikk hvor det ble foretatt blant annet EKG av hjertet og røntgen. Veterinær Freddy Nilsen oppdaget raskt at noe var galt med hjertet til Obelix; hjerterytmen stemte ikke...
Allerede samme kveld begynte Obelix på hjertemedisin. Det tok noen dager før tilstanden hans stabiliserte seg og det var perioder de neste dagene hvor han hadde høy hjertefrekvens og hyperventilerte kraftig. For å unngå at han ble hjemme uten tilsyn fikk han lov å være med på jobben mye av tiden. I løpet av de neste ukene var han inne på en rekke EKG-undersøkelser, både kortvarige og 24-timers tester. Freddy fulgte situasjonen tett til alle døgnets tider og hadde god dialog med kardiologen i USA. Doseringen ble tilpasset og nå slår hjertet endelig normalt!
Etter alt å dømme er nok dette en konsekvens av huggormbittet. Tross dette har Obelix fått "go" til å gjennomføre storturen! Og det fortjener han virkelig!!
I samme slengen har vi ordnet det som trengs av andre medisiner og "føre var" greier.
NÅ er vi vel snart klare for tur? ;)
Tusen takk til veterinær Freddy Nilsen for en utrolig god oppfølging og interesse for Obelix (tviler på at helsevesenet kan slå dette...)
Og en stor takk til Marike som har vært tilstede for Obelix hele veien!
Allerede samme kveld begynte Obelix på hjertemedisin. Det tok noen dager før tilstanden hans stabiliserte seg og det var perioder de neste dagene hvor han hadde høy hjertefrekvens og hyperventilerte kraftig. For å unngå at han ble hjemme uten tilsyn fikk han lov å være med på jobben mye av tiden. I løpet av de neste ukene var han inne på en rekke EKG-undersøkelser, både kortvarige og 24-timers tester. Freddy fulgte situasjonen tett til alle døgnets tider og hadde god dialog med kardiologen i USA. Doseringen ble tilpasset og nå slår hjertet endelig normalt!
Etter alt å dømme er nok dette en konsekvens av huggormbittet. Tross dette har Obelix fått "go" til å gjennomføre storturen! Og det fortjener han virkelig!!
I samme slengen har vi ordnet det som trengs av andre medisiner og "føre var" greier.
NÅ er vi vel snart klare for tur? ;)
Tusen takk til veterinær Freddy Nilsen for en utrolig god oppfølging og interesse for Obelix (tviler på at helsevesenet kan slå dette...)
Og en stor takk til Marike som har vært tilstede for Obelix hele veien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar