søndag 3. september 2017

Snøhetta glinser i sola

Når vi først skal forbi Snøhetta så kunne vi ikke gjøre dette uten å ta turen innom toppen. Vi tok like gjerne to døgn på Åmotdalshytta og brukte "hviledagen" på å traske opp til toppen av Snøhetta. Været var upåklagelig og vi kunne nyte det fantastiske panoramaet fra Norges høyeste fjell utenfor Jotunheimen! Nesten alle steinene på fjellet inneholder masse kråkesølv og sola fikk hele verden til å glinse. For en herlig dag, Snøhetta kan anbefales på det varmeste;-)

Snøhetta sett fra Åmotdalshytta

Det er ikke feil å kun drasse på dagstursekken fra tid til annen...

...og Obelix synes nok det er greit uten kløven

Ingen tvil om at det har vært minusgrader her oppe, isen er et stykke kunst i seg selv

Larstjørnin er skikkelig bre-farget


Mange av steinene her oppe er fulle av krystaller og mineraler

Det er mye kvarts her

Det røde mineralet er nok en feltspat (?)

Det sorte mineralet er kanskje hematitt (?)


Etter en god gammaldags klyving i ura er vi nesten på toppen


Check!

Ryggen på Storhetta spenner langt avgårde

Utsikten vestover er helt rå! Fra Romsdalsalpene til fjellene i Eikesdalen, Litjdalen og Trollheimen, for å nevne noen...

...og midt i bilde kjenner vi igjen Hoemstinden i Eikesdalen (hvor vi kom fra)

Bikkja digger tydeligvis å gå på toppturer

Utsikt mot Snøheim, kanskje det mest populære utgangspunktet for denne toppen


Vi fant noen mini jettegryter på fjellryggen, lurer på når og hvordan disse ble til?

Potesokker og ekstrasokker slites av fort i dette terrenget, men det stopper ikke denne bikkja


Nede på sletta ligger det mye stein...

...mens høyere opp i fjellet ligger det hinnsides mye stein...



Mother Earth, I salute you!

Vi møtte Espen og Svein Erik på toppen, to karer som virkelig visste å kose seg;-)

Den obligatoriske topptur-pipa

Jan Arne ble overrasket av denne jaktfalken som gikk til gjentagende angrep på en stakkars ravn

Sola går ned og maler farger på skyene...

...mens vi eter "mølje" og er bare dritslitne etter en fin dag i fjellet

lørdag 2. september 2017

Dovrefjell er moskusens land

Vi er nå i Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark og dette er bare et helt fantastisk sted å gå tur i. Sola steiker og det flate terrenget med godt brukte stier gjør dette til en lek etter den slitsomme fjellovergangen vi fikk bekjentskap med tidligere.

Det gikk ikke lenge før vi fikk se moskuser og brukte litt tid på å studere disse merkelige skapningene. Mens vi på god avstand stod og betraktet det hele, ble vi vitne til hvor enkelt det kan være å havne i en ulykke med disse dyrene. To reinsjegere hadde ikke fått med seg at to moskuser lå og slappet av i terrenget og gikk seg rett på dem. Heldigvis trakk moskusen seg unna, men dette er ikke alltid tilfelle. Etter å ha observert denne konfrontasjonen, gikk turen videre inn Åmotsdalen og til Åmotdalshytta. Her koste vi oss i solveggen noen timer, før vi sjekket inn på hytta for natta..

Obelix har fått moskus i nesa

Litt av noen skapninger det her

Vi holder trygg avstand ved en varde i nærheten

Reinsjegerne har akkurat fått øye på moskusene...

...og tar helomvending på circa 30 meters hold


Landskapet på Dovrefjell skiller seg allerede fra de ville Vestlandsfjellene


Vi ser innover Åmotsdalen, moskusens hjem

Ei tispe har nok lagt igjen et visittkort her




Detaljene i fjellet avdekker små økosystemer



Dovregubben sjæl


Åmotdalshytta har en unik beliggenhet...

...for ikke å snakke om vedstabel

Pipe-tid i solveggen;-)

Den opprinnelige steinhytta er ikke særlig stor

Anders og Obelix tester robåten på vannet