tirsdag 8. august 2017

Dundring i Eventyrdalen

Det har vært noen heftige dager i Romsdalen. Eventyrdalen har flust med historie med blant annet klatring og basehopping. Dalen er som en enorm flenge i landskapet og tiltrekker seg folk fra både fjern og nær. Mektige fjell tårner opp på alle kanter, som Kalskråtinden, Romsdalshornet og selveste Trollveggen med alle sine klipper og spir; Europas høyeste loddrette stup!
Oppe i dalen truer Mannen med å rase ut. Ved neste større nedbørsperiode vil geologene forsøke å spe på med 40.000L vann, for å øke sjansene for at raset faktisk går. Vanntankene er ladet og står klare på toppen.

Mot vest ligger Isterdalen, en perfekt formet U-dal av blankpolert berg, hvor Bispen, Kongen og Dronninga troner som perler på en snor over turistmagneten Trollstigen.
Mot øst ligger Eikesdalen, med blant annet den majestetiske Venjesdalen imellom.
Det er umulig å ikke tenke på en stor stabel med stein når en ferdes i disse trakter. Det er uendlig vakkert og dramatisk på samme tid. Finnes det troll, finnes de her.

Hopping er ikke akkurat i fokus på turen, og jeg må innrømme at bare tanken på å stuke en ankel kan sette en brems eller i værste fall stopper for hele turen. Både for meg og kompisen. Men drømmen om å fly vingedress i fjellet underveis på denne turen trumfer.

Basehopping er for mange det ultimate kikket, men det er sikkert like mange grunner til å hoppe som det finnes hoppere. For meg er det en frihetsfølelse så sterk at man kan kjenne den i alle kroppens celler. Noe som får alt annet i livet til å falle på plass. Sansene skjerpes og fokuset rettes mot det som skjer her og nå. Kun dette. Følelsen av å sparke ifra kanten og merke at verdens mest naturlige akselerasjon roper "game on!". Ingen motor. Gravitasjonen suger tak i deg og det er ingen mulighet til å snu. Vingene trykksettes og noen justeringer må til de første sekundene, før du når terminal hastighet og konsentrerer deg om terrenget som kommer. Din egen kroppsvekt er borte for lenge sida og det er luftas krefter mot kroppen som merkes. All redsel, frykt og alle tanker på toppen ligger igjen på kanten, til neste gang. Og leve i nuet er faen meg herlig!
Romsdalen kan by på utallige linjer og ofte med godt over minuttet i fritt fall, før fallskjermen utløses. Ute i dalen får man oversikten, mens tettere mot fjellet oppdager man alle de små detaljene. Uansett er det grenseløst vakkert og et hopp blir aldri likt det forrige.

Det blei i alt fem fine flighter med skikkelig gode venner denne uka, for ikke å snakke om de fine fjellturene på vei til exit;-) Romsdalen er en av verdens fineste daler, I shit you not!

Eventyri eventyrdalen..dette landet er bare helt hinsides rått!

Inngangen til majestetiske Romsdalen, sett fra Aksla

Ut på tur, aldri sur

Denne fjellrypa var veldig nysgjerrig på hvem vi var

Utsikten kan ta pusten fra enhver

Få ting slår litt svetting i fjellheimen

Stein..på stein...på stein....


En av de sykeste plassene på jord

Pust i bakken:-)




Game on!




Et Seaking i aksjon på Kongen (en fotturist hadde falt, men dette endte heldigvis bra)

Jan Arne venter på action ved Bispesvingen...

...og der kommer Kristian 

Tåkedottene kan sette psyken på prøve, best å vente på den riktige luka...

...men tåka lager samtidig en helt magisk stemning









Utsikten fra Ravnjuvet på Gridsetskolten er formidabel, mer enn 200 topper kan sees herfra







Klokka er fem på kvisten og tåka renner mellom fjellene som vannet i en elv

Vi måtte søke ly under den her til regnet ga seg

Mystifistisk


Beste følelsen i hele verden?

lørdag 5. august 2017

Sommerstemning på Sogge bru

Stemninga er som alltid bare helt konge på Sogge bru Camping! Per Olav har overtatt drifta i år, etter de alltid så blide og hyggelige foreldrene. Dette passer ham midt i blinken og ved ankomst ble vi tatt i mot allerede flere kilometer nede i elva:-) Sogge har kanskje den jeveste utsikten av alle campingplassene i området; den idylliske Rauma slynger seg som en grønn slange nedover dalen, sniker seg under Sogge bru og legger igjen en feit sandstrand, før den renner vidrere nedover mot Åndalsnes.

Vi har møtt en haug av gode venner den siste uka og latteren har sitti løst under den skakke gamle bjørka som lener seg utover elva. Etter en kortvarig krig med Tore fikk vi gledelig tildelt hytte #1, selveste Gluntanhytta. Det tok ikke lange tida før Viggo stakk innom med noe snacks til Obelix, en av flere utrolig hyggelige basespottere i dalen. Thea tok turen og nøyt teltlivet i flere dager, og Michael og Daniel var det skikkelig fett å se igjen!!!! Det hele nådde nye høyder når selveste campingverten fylte 40 og like gjerne flyttet inn hos oss;-)

Hytta har vært innredet som en stappa bod og vi har stort sett sovet i teltene utenfor.
I et par måneder har Anders padla rundt med riggen ombord uten å ha fått hoppa, men NÅ skal utstyret endelig få lufta seg!! Yeeess!

Det har vært mye god stemning mellom de ulike slaga i fjellheimen, det er på Sogge bru det skjer! :-)

Hytte #1 er basen for de neste par ukene

Viggo har med godbiter til Obelix (og vi står farlig nære hytta til Tore..)


Obelix er nysgjerrig på hva veterinæren i Åndalsnes finner på prøvene (det var heldigvis bare en fettkul)...

...og tar seg deretter en velfortjent siesta

Sogge bru camping ligger fantastisk til ved bredden av Rauma

Alltid mye kjentfolk og kanonbra stemning på Sogge. I tillegg til de nevnte, var det kult å se Lina, Linn og Marius igjen;-)

Michael og Anders chiller'n i sommersola, sha'mener?..

...mens Daniel tar seg en "velfortjent" cowboystrek:-)

Per Olav fant tonen med Obelix og hadde han med seg rundt omkring i flere dager;-)

Utsikten fra Sogge endrer seg hele tida; som her, hvor Romsdalshornet er innhyllet i tåke og kveldssol...

...mens Venjetindan viser seg fra sin mystiske side

Cato var det også fett å se igjen!

Sånn går det når en tørrlagt alkoholiker lukter på flaska :-D

Skjermene pakkes klare for nye sprell i fjellet


Hornet skifter stadig drakt...

...og i solnedgangen tar nesten eventyrdalen fyr


En gjeng turister stakk innom med fotoapparatene sine og da måtte vi jo selvfølgelig forevige det hele selv:-)

torsdag 3. august 2017

Eventyrlig fjelltur

Værmeldingen lovet bra for de neste dagene og dermed bestemte Jan Arne seg for å ta turen over Romsdalseggen og overnatte på Litlefjellet for å filme soloppgangen på Trollveggen. Turen ble fantastisk, selv om himmelen åpnet seg et par ganger på kvelden. Med en fjellduk og en sovepose gikk overnattingen som en lek og resultatet kan sees ved å klikke her

Valgte heldigvis en rolig dag med få turister for å gå Romsdalseggen :D


Solnedgang rett etter en regnskyll


Mer trollsk enn dette blir det ikke

Fantastisk morgen med utsikt mot Trollveggen

Wilson er fornøyd med utsikten, men Sunnmøre er fortsatt bedre...

Vengetindane i all sin prakt