Vidda åpner seg

Etter turens "siste" to fjelloverganger satte vi ny pers i det vi gikk inn i Reisa nasjonalpark: 40 km med alt utstyret på slep. Vidda tok gradvis over for de spisse fjellene og terrenget ble mer og mer lettgått. Et par dager senere gjorde vi nok en dag med 40 km. Endelig går det unna!

I strålende sol og med maks gli på scootersporene mot Kautokeino møtte vi Johan Nokolai, en av flere samiske reineiere som for tida jobber på spreng med å flytte hordene av rein vestover mot sommerbeite i Nord-Reisa. Vi fikk låne en hytte av han og delte dermed opp turen mot Kautokeino.

Vel fremme i Kautokeino ble vi møtt av Jonny Aleksander, som geleidet oss på scootersporene frem til hytta vi nå har flyttet inn i. Vi har brukt de siste par dagene på å mekke på pulker og annet utstyr og resupplerer nok en gang for neste delmål som er Skaidi - Nordkapp er snart i sikte!

Obelix er til god hjelp opp fjellsida. Bikkja har blitt sterk underveis på turen!

Den sagnomsuste «kjøttkvernvarden» på Golddaláhku, fra tida da tyskerne hadde stillinger i grenseområdene her under 2. verdenskrig

Vi fikk høre at det "alltid" er vær i dette fjellområdet, men sola glimter likevel til innimellom all vinden og snøbygene

Lavvoen er samenes hjem på vidda, men flyttes til stadighet..

På Guolasjávri finner vi noen scooterspor å følge

Reisa nasjonalpark nærmer seg, og selv om landskapet fortsatt er kupert blir det stadig mer viddeaktig

Vi tar en natt på Somashytta, en åpen hytte nære finskegrensa

Ivrige finner ispilker på Somájávri

Bikkja nyter kveldssola

Det er forblåst og lite snø over høydedragene

Vi får øye på Siđusgohpi, nok en åpen hytte vi gledelig bruker

Riksrøys nummer 307 A1 er den siste av en lang rekke grensevarder vi har passert på turen. Herfra legger vi ruta mot indre Finnmark..

Siđusgohpi i solnedgang

Dette reingjerdet omtales som «grensegjerdet» og strekker seg enormt mange mil langs den norsk-finske grensa

Pulkene tømmes for godsaker, vi tester sjokolademuffens - på sag - i ovnen...digg!

...og mekker pannebrød til frokost

Godteri på tur!

Sola går ned i det vi trasker ut av Reisa nasjonalpark

Reindriftshytta vi fikk låne på Čáhppesgielas

Vel fremme i Kautokeino henter vi nye forsyninger. Obelix er rimelig happy med å få "full size dick sticks" tilsendt i gave fra GoodDog Shop & Barkery!!

Et besøk på Juhls Sølvsmie er nærmest obligatorisk når man er i Kautokeino

Her er alle velkommen inn gratis, selv firbeinte.
Opp til 10 gullsmeder fra alle verdens hjørner jobber på smia året rundt. Noe blir solgt her, mens mesteparten av smykkene eksporteres..

Sølvsmia ble startet i 1959 av det dansk-tyske ekteparet Regine og Frank Juhls. Og de holder fortsatt på! Dette rommet utgjorde hele hytta hvor alt startet...

...og siden den gang har det blitt bygget på én ny fløy for hvert tiår, noe som har resultert i et eksepsjonelt byggverk i seg selv. Alt er tegnet av ekteparet Juhls, oppført hovedsakelig på dugnad og kan vel trygt betegnes som et livsverk.

Regine og Frank har reist mang en gang til Afghanistan for å møte nomadene der nede og har smeltet disse inntrykkene sammen med samisk nomadekultur

Veggen til venstre ble slått ned i 1989, som en hyllest til Berlinmurens fall. Et nytt rom for det nye tiåret ble dermed innviet.

Frank har i flere år jobbet med en "tro kopi" av sin egen tommel...

...og setter nok med det enda et fingeravtrykk på et langt og dedikert livsverk

Mens Regine jobber med utsmykning av en hel vegg

Her er det mye detaljer, alt fra rustne bremsetromler til eksospotter, glass og stein blir brukt. Veggen er i stadig endring..

Utsikt over Kautokeino fra toppen av hoppbakken