Vi stresser ikke på tur og etter nesten to uker i ro i Sulitjelma (og Bodø), stappa vi den siste sjokoladeplata i pulken og gjorde oss klare for ekspedisjonens helt klart hardeste etappe: Sulitjelma-Narvik, på norsk side! Totalt bunkra vi opp med én måneds energi og hadde til sammen 220 kg stæsj med oss til fjells!
Første klatringa besto av is og stein, rett opp i høyden til Ny-Sulitjelma fjellstue. Vi ble én natt her før vi karret oss opp "resten" av høydemetrene, 900 i alt. Rett på sak, til fjells igjen. Vi tok en riktig call når vi kastet oss rundt og bestilte stegjern med ekspresspost et par dager før: Fremover vil ispiggene komme til å bli brukt oftere enn skiene mange av dagene..
Det tok ikke lange tida før vi fikk øye på Norges tredje største isbre, Blåmannsisen. I hele fire dager tråklet vi gjennom fjellene og over de forfrosne brevannene, mer enn 180° rundt den feite isklumpen. Vi hadde stort sett klarvær, men vinden bikket både storm og orkan (vi snakker stabil orkan) på flere av passene. Dessverre bare å glemme å ta bilder da.. Bikkja bruker dagene på å måke trynet ned i snøen, for å fjerne ispanseret som fester seg i fleisen..
- Dette er helt rått!
 |
Vi er i gang med telt-maratonet og planter camp #186 rett over tusenmeters-kurva |
 |
En isklatrers våte drøm |
 |
Men Sorjushytta gir oss en mjuk start på teltlivet som venter og vi tar lett en natt her |
 |
Nordkalottruta åpnet i 1993 og er et samarbeid mellom turistforeningene i Norge, Sverige og Finland. Den strekker seg 740 km fra Sulitjelma til Kautokeino. Men for vår del er det lite vi kommer til å se av merkingen foreløpig, da vi skal gjøre det vi kan for å holde oss på norsk side av grensa:-) |
 |
Obelix duner'n etter alle høydemetrene |
 |
Vi forlater Sorjushytta og ser frem til en ukes vandring mot neste hytte, i Rago.. |
 |
Vel oppe på Blåmannsisvatnet (935 moh) får vi se kanten av Blåmannsisen for første gang |
 |
Dette er isens rike |
 |
Ned mot Leirvatnet følger vi dette elveleiet... |
 |
...som ligger PÅ den norsk-svenske grensa. Vi passerer riksrøys nummer 240Aa, som er stablet opp midt i leia. |
 |
Campen ved Leirvatnet settes PÅ grensa, uten så mye som én meter avvik mot søta bror |
 |
Vi bestemmer oss for å trosse tipsene vi har fått og klatrer over Leirvassfjellet til Messingmalmvatnan |
 |
Føret er hardt og brutalt |
 |
High five for nok en fjellovergang, vi har allerede mistet tellinga |
 |
Jan Arne skuer utover en av brearmene til Blåmannsisen... |
 |
...som kalver rett i isen på Leirvatnet |
 |
Vel fremme ved Messingmalmvatnan setter vi camp i den blå timen |
 |
Stormen herjer neste dag, men heldigvis er det minimalt med fokksnø |
 |
Den ene etter den andre brearmen viser seg og vi ser langt innover den massive platåbreen. Isens toppunkt Blåmannen (1500+ moh) er godt synlig. |
 |
Været er helt rått! |
 |
Den første av tre pulker er trukket over mot neste vann og vi returnerer for å hente en til |
 |
Over sadelen blåser det om lag 25-30 m/s, men snøen rikker seg ikke og er som støpt fast til fjellet |
 |
På denne snøtunga kan man sitte uten at den knekker! |
 |
Messingtoppen (1270 moh) som ligger like ved siden av har et passende navn om ikke annet |
 |
Obelix begynner å bli god på venteleken. Vi lar ham vente der hvor vinden herjer minst.. |
 |
Vi stopper opp og suger det hele inn |
 |
Neste dag var det inferno med full orkan i det vi skulle ta oss ned langs Kvitvasselva til Nedre Veiskivatnet. Men om kvelden dør vinden helt ut i det vi setter camp på et vann øverst i Løytadalen. Den blå timen forteller oss at vi har passert Blåmannsisen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar